Pågripelsen av Venezuelas president Nicolás Maduro brukes nå av USA som et tydelig signal mot Hezbollah og Iran. Washington varsler at tiden er over for det de omtaler som et samarbeid mellom venezuelanske myndigheter, den libanesiske militsgruppen og iranske støttespillere i Latin-Amerika.
USA hevder at pågripelsen av Nicolás Maduro markerer et vendepunkt i kampen mot Hezbollahs tilstedeværelse i regionen. Amerikanske myndigheter mener Venezuela i flere tiår har fungert som et fristed for den sjiamuslimske gruppen, som USA anklager for narkotikasmugling, våpenhandel og hvitvasking av penger, skriver France 24.
Dagen etter angrepet mot Caracas gikk USAs utenriksminister Marco Rubio hardt ut med advarsler til både Hezbollah og Iran.
– Det er helt enkelt. I det 21. århundre, under Trump-administrasjonen, vil vi ikke akseptere at et land i vår egen verdensdel fungerer som knutepunkt for Hezbollah, Iran og andre skadelige krefter, sa Rubio til CBS.
Han utdypet senere budskapet i et intervju med NBC News.
– Dette innebærer fullstendig fjerning av enhver Hezbollah- eller iransk tilstedeværelse på venezuelansk jord, sa han.
Les også: Etter nederlaget mot Israel – ny doktrine for Hizbollahs cyberkrigføring? 🔒
Langvarige anklager
USA har fulgt Hezbollahs aktiviteter i Latin-Amerika tett i mange år. Det amerikanske narkotikapolitiet DEA har siden 2008 hevdet at gruppen har finansiert virksomheten sin gjennom narkotikasmugling, våpensalg og hvitvasking, med inntekter på rundt 1 milliard dollar årlig (om lag 10,5 milliarder kroner).
Ifølge amerikanske etterforskere var Maduro mer ettergivende enn sin forgjenger Hugo Chávez, og lot Hezbollah bygge opp strukturer i hovedstaden Caracas. Både venezuelanske myndigheter og Hezbollah har avvist anklagene. Gruppen har hevdet at narkotikahandel er «forbudt i islam».
Samtidig peker USA på at Hezbollah skal ha spilt en sentral rolle i smuglingen av den ulovlige rusmiddelet captagon under krigen i Syria, i samarbeid med Bashar al-Assads regime.
Familienettverk og smuglerveier
En rapport fra tenketanken Atlantic Council fra 2020 beskriver hvordan Hezbollah ifølge amerikanske kilder har brukt familie- og klanstrukturer i Venezuela, med støtte fra libanesiske og syriske miljøer.
– Forbindelsene har vært gjensidig fordelaktige, og har gitt Hezbollah et trygt sted for kriminell virksomhet, samtidig som Maduro-regimet har fått støtte fra Midtøsten, heter det i rapporten.
Analytiker Caroline Rose fra New Lines Institute sier at narkotikahandelen har vært avgjørende for Hezbollahs økonomi.
– Dette handler ikke om én fast base, men om utnyttelse av smugleruter og svak kontroll, sa hun.
Hun peker særlig på øya Margarita utenfor Venezuelas kyst som et viktig knutepunkt for økonomisk virksomhet, etterretning og mulig narkotikasmugling.
Presset fra flere kanter
Hezbollah står nå under sterkt press etter nylige tap i konflikten med Israel, der både militær ledelse og mange ressurser er gått tapt. Likevel har gruppen avvist krav om avvæpning.
– 2025 har vært et overgangsår for Hezbollah, sa Rose.
– Økt press fra USA og Israel kan gjøre Latin-Amerika til et mer risikabelt område for gruppen. Det kan føre til at de demper aktiviteten der og søker nye områder, la hun til.
