Tyrkia strammer inn migrasjonspolitikken og skyver samtidig fra seg en minoritet landet i mange år beskyttet. En ny rapport fra Human Rights Watch viser en klar økning i arrestasjoner og utvisninger av uigurer.
Tyrkia har i flere tiår vært et av de viktigste fristedene for uigurer på flukt fra Kina. Nå er situasjonen snudd. Ifølge en fersk rapport fra Human Rights Watch (HRW), sitert av Le Monde, blir stadig flere arrestert, sendt til interneringssentre og i flere tilfeller deportert.
Fra beskyttelse til innstramming
I løpet av våren og sommeren 2024 kom de første sakene som pekte på en endring. Hocamniyazov Kurbancan, som hadde permanent opphold i Tyrkia, ble arrestert etter en pilegrimsreise til Mekka og sendt til et utvisningssenter. Andre, som Mahemuti Anayeti og Aierken Abuduwaili, fikk i mars direkte vedtak om retur til Kina fra en domstol i Istanbul. Advokatene har anket.
Dette bryter med Tyrkias tidligere praksis, der uigurer aldri ble sendt direkte tilbake til Kina.
For mange år siden beskrev president Recep Tayyip Erdogan Uigurene som et «broderfolk». I 2009 kalte han den kinesiske behandlingen av minoriteten for «en slags folkemord», og i 2019 slo utenriksdepartementet fast at interneringsleirene i Xinjiang var «en skam for menneskeheten».
Økende press og hemmelige koder
HRWs etterforskning, ledet av Yalkun Uluyol, viser at kursendringen startet i 2022, da Tyrkia sårt trengte utenlandsk valuta og samtidig møtte kraftig intern kritikk mot migrasjonspolitikken.
På denne tiden ble forholdet til Kina varmere. Parallelt økte utvisningene av syrere, afghanere og iranere. Uigurer begynte i større grad å få såkalte «restriksjonskoder», deriblant koden «G87», som merker dem som en «trussel mot offentlig sikkerhet».
Les også: Å seire uten å kjempe: Kinesisk strategisk kultur 🔒
En anonym kilde fortalte HRW:
– Jeg er redd for å gå ut, til og med for å handle mat.
HRW fant også tilfeller der kinesiske myndigheter sendte lister til Ankara med navn på personer stemplet som «terrorister» – ofte bare for å ha vist Uigursk kultur eller identitet.
Frykt for retur
Tyrkia benekter at de deporterer uigurer direkte til Kina. Likevel dokumenterte HRW fem forsøk på direkte retur, samt flere tilfeller av indirekte videresendelser. Minst 33 personer har vært internert mellom 2018 og høsten 2025, og over 100 skal ha vært i tyrkiske utvisningssentre i 2024.
– Det vi ser er bare toppen av isfjellet, sa Uluyol og la til:
– Alt henger sammen: nærmere bånd til Beijing og en generell innstramming i migrasjonspolitikken. Uigurer føler seg ikke trygge i Tyrkia lenger.
Under høye profilerte besøk – blant annet av utenriksminister Hakan Fidan i 2024 – har Tyrkia også understreket sin støtte til Kinas «ett Kina»-linje. Samtidig publiserer proregjeringsaviser stadig flere artikler som omtaler kinesiske myndigheter i positive ordlag, ifølge HRW.
Tyrkia huser fortsatt millioner av flyktninger. Men tallene synker raskt: 142 536 personer ble utvist i 2024, sammenlignet med 46 845 i 2021.
På randen av kollaps? Den uiguriske terrorgruppen TIP vingeklippes av Taliban 🔒
