Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan stiller seg bak forslaget fra Frankrikes Emmanuel Macron og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj om en våpenhvile i lufta og til sjøs.
Tyrkia ga 7. mars sin støtte til forslaget om en begrenset våpenhvile i Russlands invasjonskrig mot Ukraina, melder bne IntelliNews. Forslaget ble fremmet av Frankrikes president Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
– Vi støtter ideen om å etablere en våpenhvile så raskt som mulig og stanse angrepene i lufta og på sjøen som et tillitsskapende tiltak mellom partene, sa Erdogan under et nettmøte arrangert av EU.
Møtet var en orientering til ikke-EU-land som Tyrkia, Storbritannia, Canada, Norge og Island om det spesielle EU-rådsmøtet 6. mars, hvor Ukraina-krisen og EUs økte forsvarsutgifter sto på dagsordenen.
Tyrkia og Europas sikkerhet
Tyrkia har de nest største landstyrkene i NATO etter USA og trekkes stadig mer inn i europeiske sikkerhetsdiskusjoner. Den 27. februar understreket Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan at Europa vil trenge Tyrkia i en verden med redusert eller ingen NATO-tilstedeværelse.
Fidan oppfordret NATO-landene til å samle seg og skape sin egen «tyngdepunkt», og beskrev Donald Trumps politikk som en «vekker» for europeisk sikkerhet.
– Lampen er tent, og det finnes ingen vei tilbake. Selv om Trump ikke trekker amerikanske soldater ut av Europa i dag, kan noen med lignende syn og politikk vurdere å redusere USAs bidrag til Europas sikkerhet i fremtiden, sa Fidan.
Tyrkia i Europas sikkerhetsstruktur
Polens statsminister Donald Tusk uttalte samme dag at det pågår en diplomatisk offensiv for å finne et nytt sikkerhetsformat for Europa, der Tyrkia skal spille en nærmere rolle. Samtidig annonserte han planer om militæropplæring for alle voksne menn i Polen, samt en styrking av den polske hæren til 500 000 soldater, inkludert reservister.
Erdogan har lenge argumentert for at Europas sikkerhet er utenkelig uten Tyrkia.
– Det blir stadig mer umulig for Europa å opprettholde sin status som en global aktør uten å inkludere Tyrkia i den grad vi fortjener, sa Erdogan under en tale til ambassadører i Ankara 4. mars.
Han påpekte også at Tyrkia fortsatt ser EU-medlemskap som en strategisk prioritet, selv om forhandlingene i praksis har vært fastlåste i årrekker.
– Vi forventer at våre europeiske venner ser denne realiteten i øynene og går videre med vår fulle medlemskapsprosess med en visjonær tilnærming, sa han.
Les også: Trumps farlige spill: Ofre Ukraina for en falsk fred
Tyrkia som militær maktfaktor
Tyrkias rolle i europeisk sikkerhet har vært et tilbakevendende tema, spesielt etter at Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus. I en kommentar 19. januar skrev bne IntelliNews at Europa kanskje må vende seg til Tyrkia for å styrke sin sikkerhet.
Galip Dalay, seniorstipendiat ved Chatham House, argumenterte for at EU ikke kan avskrekke Russland effektivt uten tettere samarbeid med Ankara.
Økonom og Russland-ekspert Timothy Ash pekte i en analyse 3. mars på Tyrkias militære kapasitet:
– Tyrkia, med en hær på 800 000 soldater, er den eneste NATO-makten i Europa som kan sette titusenvis, om ikke hundretusenvis, av soldater på bakken i Ukraina. Tyrkia har også kapasiteten til å bidra til å lukke hullene i Europas militærindustrielle produksjon.
Han påpekte samtidig at Tyrkia vil forvente noe i retur for en dypere sikkerhetspakt med Europa:
– Ankara vil kreve teknologioverføring, tilgang til finans og markeder, en ny tollunion med EU og dypere handelsforbindelser med Storbritannia, sa Ash.
