Den svenske Riksdagen har vedtatt lovendringer som tillater gruvedrift på uran fra 1. januar 2026. Myndighetene håper tiltaket vil styrke landets økonomi og energisikkerhet.
Det svenske parlamentet stemte torsdag for å oppheve landets forbud mot utvinning av uran, som har vært gjeldende siden 2018, melder World Nuclear News.
Fra årsskiftet vil uran klassifiseres som et «konseksjonsmineral» – et råstoff av særlig samfunnsnytte – og dermed omfattes av den vanlige konsesjonsordningen under mineralloven.
I en uttalelse heter det at aktiviteter der små mengder uran håndteres, ikke lenger vil kreve særskilt tillatelse eller være underlagt kommunalt veto. Dette betyr at kommuner ikke lenger kan stoppe mindre prosjekter gjennom lokale politiske vedtak.
Vil støtte utbygging av kjernekraft
Regjeringen foreslo lovendringen tidligere i år som del av sin strategi for å tredoble kjernekraftkapasiteten i Sverige.
– Dette vedtaket betyr at uran nå kan bli en viktig bidragsyter til svensk økonomi og energisikkerhet, og støtte regionens mål om å tredoble kjernekraften, sa Aura Energys styreleder Phil Mitchell.
Les også: Sveriges statsminister Kristersson avslår statlig investering i batteriselskapet Northvolt
Det australske gruveselskapet Aura Energy eier 100 prosent av Häggån-feltet i Jämtland, som inneholder vanadium, kalium og uran. Mitchell sier selskapet vil undersøke muligheten for å gjenoppta utvinningen av uran som tidligere ble stoppet av forbudet.
– Det er økonomisk fornuftig, mer ressurseffektivt og mindre miljøskadelig å bruke svensk uran til å støtte landets kjernekraftambisjoner enn å behandle det som avfall, uttalte han.
Store reserver i svensk berggrunn
Sverige sitter på 27 prosent av Europas kjente uranreserver. Ifølge kanadiske District Metals Corp, som driver Viken-prosjektet i Jämtland, åpner vedtaket for betydelige nye investeringer.
– Dette historiske vedtaket gjør det mulig for Sverige å frigjøre sine enorme uranressurser til støtte for det grønne skiftet i en tid med økende geopolitisk usikkerhet, sa administrerende direktør Garrett Ainsworth.
Selskapet har allerede oppdatert sine ressursestimater og planlegger nye feltundersøkelser, luftmålinger og boring i 2026.
Lovendringen innebærer dermed et markant politisk skifte etter flere år med miljømessige og sikkerhetspolitiske motforestillinger mot uranutvinning.
Strategisk feilvurdering: Fensfeltet, sjeldne jordarter og nasjonal kontroll
