16. september, 2024

Slutten på subsidierte boliglån: Hva nå for Russland?

Share

Kreml har trukket tilbake subsidiene for boliglån og Russland opplever en kraftig nedgang i nye låneopptak. Dette kan være et vendepunkt for landets økonomiske politikk.

Kreml avsluttet i juli et sjenerøst boliglånsprogram som flørte til at antallet russiske boliglån ble halvert. Tiltaket er ment til å kjøle ned den overopphetede økonomien, spesielt boligmarkedet og byggebransjen, samt bidra til å redusere den høye inflasjonen. Bankene tilbød renter på 8 prosent i juni, mot sentralbankens utlånsrente på 18 prosent og inflasjon på 9 prosent. Tiltaket førte til at en kø av russere ønsket å sikre seg lån før programmet ble avsluttet, skriver IntelliNews.

I juni økte låneopptaket kraftig, med en økning på 3,1 prosent i boliglånsporteføljen sammenlignet med 1,7 prosent i mai. Subsidierte boliglån utgjorde 80 prosent av alle utstedte lån, men etter programmets slutt i juli falt antallet utstedte lån kraftig. Bankene utstedte 76 700 lån til en verdi av 348,5 milliarder rubler (4,1 milliarder dollar), nesten halvert fra året før, hvor 168 900 lån til en verdi av 654,2 milliarder rubler (7,7 milliarder dollar) ble utstedt.

Selv om antallet lån falt, økte gjennomsnittlig størrelse i juli med 3 prosent, og nådde 4,54 millioner rubler, en ny rekord. Slutten på programmet ser ut til å være en del av en bredere strategi for å kjøle ned økonomien og bekjempe vedvarende inflasjon. Sentralbanksjef Elvia Nabiullina har økt rentene aggressivt siden første kvartal 2023 for å håndtere inflasjonen forårsaket av høye statlige utgifter til krigen.

Nabiullina har lenge vært skeptisk til subsidiene, som hun fryktet ville skape en boligboble. Nå ser det ut til at hun har fått viljen sin, og programmet er avsluttet som en del av flere ikke-monetære politiske endringer for å kjøle ned økonomien. Finansdepartementet planlegger også å redusere militærutgiftene de neste to årene.

President Vladimir Putin ønsket å forlenge programmet enn hans rådgivere anbefalte, da det skapte arbeid og økonomisk vekst, og var svært populært. Putin skal ha en oppslutning på 80 prosent, og de fleste russere mener landet er på rett vei.

Det programmet som ble avsluttet i juli, utgjorde omtrent 55 prosent av alle statlig støttede boliglån. Siden lanseringen i 2020 har bankene utstedt nesten 1,6 millioner lån til en verdi av over 6,1 billioner rubler (71 milliarder dollar). Programmet som var tilgjengelig for familier med tre eller flere barn, har siden 2018 utstedt 1,14 millioner lån til en verdi av 5,2 billioner rubler.

Les også: Avtagende vekst i Russland etter militærøkonomisk stimulans

Slutten på programmet vil ramme både banker og utbyggere hardt. Sberbank estimerer at volumet av boliglån innen årets slutt vil falle med 25-30 prosent. Den statseide banken VTB forutså i begynnelsen av august at russere vil ta opp boliglån på totalt 4,6 billioner rubler innen årets slutt, en nedgang på 42 prosent fra fjorårets rekord på 7,8 billioner rubler.

I juli ga bankene ut lån til en verdi av 1,25 billioner rubler, en nedgang på 422,6 milliarder rubler, eller 25,3 prosent, sammenlignet med juni.

Nabiullina forsøker også å stramme inn andre typer kreditt, og har vært bekymret for en voksende boble drevet av økt bruk av kredittkort. Utstedelsen av kontantlån har også falt for andre måned på rad i juli, med en nedgang på 3 prosent i antall og 0,2 prosent i volum fra måneden før. På årsbasis falt antallet utstedelser med 7 prosent, men volumet økte med prosent.

Derimot økte billån i juli med 10 prosent fra året før, med en verdi på 239,5 milliarder rubler, opp 8 prosent. Til tross for sentralbankens strenge kreditt for billån fra 1. juli, som krever økte tak for låntakere med middels og høy gjeldsbyrde, nådde volumet av utstedte billån et rekordhøyt nivå.

Arbeidsmangel og migrantflukt: Russlands dobbelte dilemma

 

Arbeidsmangel og migrantflukt: Russlands dobbelte dilemma

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt