21. mars, 2025

Skysåing i vinden: Emiratene bruker kunstig intelligens og nanoteknologi for å lage regn

Share

Over 300 årlige skyfrøingsoppdrag skal styrke vannforsyningen i ørkenlandet

Med hjelp fra kunstig intelligens og ny nanoteknologi tar De forente arabiske emirater i bruk avansert skysåing (cloud seeding) for å sikre nok vann i et av verdens tørreste områder, melder Gulf News.

Målet er å redusere behovet for grunnvann og avsalting – og samtidig gi andre tørkerammede land et eksempel å følge.

– Ved å integrere maskinlæring med moderne værteknologi, har regnforsterkende operasjoner blitt mer treffsikre og effektive, sier Alya Al Mazrouei til Gulf News.

Hun leder UAE sitt nasjonale program for regnfremkalling, kalt UAEREP.

Skyfrøing – et seriøst forskningsfelt med lang historie

Skyfrøing, også kjent som kunstig regn, er et anerkjent forskningsfelt innen meteorologi som har vært utviklet og testet gjennom over 70 år. Metoden går ut på å spre partikler som sølvjodid eller salt i skyene for å stimulere regndannelse. Dette gjøres ved hjelp av fly eller spesielle bakkenære generatorer, og målet er å øke nedbørsmengden i utvalgte områder.

En sentral forsker på dette området er Dr. Roelof T. Bruintjes, som har publisert en grundig gjennomgang i artikkelen A Review of Cloud Seeding Experiments to Enhance Precipitation and Some New Prospects (2001). Han er tilknyttet det anerkjente National Center for Atmospheric Research (NCAR) i USA, og har i flere tiår arbeidet med værmodifikasjon, skyfysikk og operasjonell evaluering av skyfrøingsprogrammer over hele verden.

Skyfrøing brukes i dag som et verktøy for vannforvaltning, jordbruk og klimamotstand, særlig i tørre og halvtørre områder. Det pågår aktiv forskning finansiert av stater og universiteter, og feltet har utviklet seg fra eksperimentell virksomhet til et strategisk klimatiltak med globale anvendelser.

Smarte værdata og spesialflammer

Ved å analysere store mengder værdata kan maskinlæringsverktøy finne mønstre og forutsi når og hvor det er best å iverksette skyfrøing – en teknikk der fly eller bakkenære systemer sprer partikler i skyene for å utløse regn.

Les også: Saudi-Arabia satser på avsalting med fornybar energi: Sikrer rent vann

– Dette gjør det mulig å planlegge nøyaktig når og hvor skyene skal frøes for best mulig effekt, forklarer Al Mazrouei.

Hun trekker også fram bruk av nanoteknologi i spesialdesignede flammer som brukes under skyfrøingen. Disse nyutviklede “nano-forsterkede” flammene er optimalisert for varme skyer og har en levetid på fem år. Systemene produseres i UAE og benyttes både fra fly og fra bakken.

Effekt på både klima og vannforsyning

UAE har årlig under 100 millimeter nedbør og svært høye fordampningsrater. Skyfrøing og regnfremkalling er derfor blitt en strategisk del av nasjonal vannforvaltning.

– Dette reduserer vår avhengighet av avsalting og grunnvann, som alene ikke kan dekke behovet til en raskt voksende befolkning, sier Al Mazrouei.

En nylig studie viste at skyfrøing gir målbare endringer i skyer og nedbør innen 15 til 25 minutter etter at prosessen starter.

– Det handler ikke bare om mer regn, men også om mer motstandsdyktighet mot klimaendringer og bærekraftig vannforvaltning. Disse løsningene kan også brukes i andre tørre regioner, sier hun.

Forskning og internasjonalt samarbeid

UAE gjennomfører nå over 300 skyfrøingsoppdrag hvert år, og landet har investert tungt i forskning og utvikling gjennom sitt UAEREP-program. En ny superdatamaskin, kalt Atmosphere, hjelper forskere med å simulere og forutsi værforhold i sanntid.

– Selv om vi ikke kan garantere nedbør hver gang, gir teknologien økt sannsynlighet for regn og bedre håndtering av vannressurser, sier Al Mazrouei.

I januar samlet Emiratene eksperter, politikere og forskere fra hele verden i Abu Dhabi under den internasjonale regnskonferansen IREF for å diskutere globale løsninger på vannmangel.

Israel trapper opp sitt vanndiplomati med arabiske stater

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt