Indusskrift, rongorongo og Linear A er blant flere gamle skriftsystemer som fortsatt er uløste gåter.
Forskere håper kunstig intelligens kan gi nye svar, men advarer mot å tro at teknologien alene kan knekke kodene fra fortiden.
Arkeologer og språkforskere står fortsatt fast overfor flere eldgamle skriftsystemer som ingen har klart å tyde. Til tross for store teknologiske fremskritt mangler forskerne fortsatt nøkkelen som kan åpne døren til disse tapte språkene, melder Deutsche Welle.
– Jeg synes det er svært fascinerende å stå overfor et intellektuelt puslespill som selv de skarpeste hodene ikke har klart å løse, sier Svenja Bonmann, språkforsker ved Universitetet i Köln.
Hun arbeider med historisk og sammenlignende språkforskning, og forsøker å forstå strukturen i gamle språk som for lengst er borte.
– Slike tekster gir oss tilgang til kulturer som har forsvunnet. Det er som en tidsmaskin, sier hun.
For få tekster
Et gjennomgående problem er at det rett og slett finnes for lite tekstmateriale. Et eksempel er skriften fra Indus-sivilisasjonen, også kalt Harappa-kulturen, i dagens India og Pakistan. Skriften finnes på hundrevis av segl og potteskår, men nesten alltid i svært korte sekvenser.
– Det er fortsatt uklart om dette er et fullt utviklet språk eller bare et system av symboler, forklarer Bonmann.
Det samme gjelder rongorongo-skriften fra Påskeøya i Chile. Bare noen få treskiver med tegn av fugler, mennesker og geometriske former er bevart, og flere av dem er skadet.
Kreta og den gåtefulle disken
Fra den minoiske kulturen på Kreta kjenner forskerne tre skriftsystemer. Bare Linear B, en tidlig form for gresk, er tydet. Linear A og kretisk hieroglyfisk skrift er fortsatt uforståelige.
Særlig kjent er Phaistos-disken, et leirobjekt fra rundt 1700 f.Kr. med spiralformede symboler. Problemet er at disken er unik.
– Når et skrift bare finnes på ett enkelt objekt, er det nesten umulig å finne mønstre, sier Bonmann.
Les også: Norske og danske arkeologer bruker kunstig intelligens til å lage realistisk steinalderspill
Også etruskisk, språket som ble brukt i deler av Italia før romerne, er fortsatt dårlig forstått. Alfabetet kan leses, men selve språket har få kjente slektninger.
Mangelen på en «Rosettastein»
Felles for alle disse skriftsystemene er fraværet av en tospråklig tekst, slik Rosettasteinen var for egyptiske hieroglyfer.
– Du trenger ikke nødvendigvis en direkte oversettelse, men du trenger en form for kontinuitet, som stedsnavn eller navn på guder og herskere, sier Bonmann.
Uten slike holdepunkter blir arbeidet ekstremt vanskelig, særlig når funnsteder er dårlig dokumentert eller ødelagt.
Kan kunstig intelligens hjelpe?
I økende grad brukes kunstig intelligens for å analysere gamle skrifter. Dataprogrammer kan lete etter mønstre, telle tegn og forsøke å fylle inn manglende deler.
Men Bonmann er skeptisk.
– Kunstig intelligens trenger store mengder data. Med så korte og fragmenterte tekster er det lite sannsynlig at teknologien alene kan løse gåten i overskuelig fremtid, sier hun.
Hun advarer også mot at AI kan gi elegante, men feilaktige tolkninger, og speile forskernes egne forventninger.
– Datamaskiner simulerer intelligens, de tenker ikke selv, sier Bonmann.
Likevel mener hun at nettopp disse uløste skriftene minner oss om noe grunnleggende.
– Mennesker er de eneste som reflekterer over sin egen historie. At noen stemmer fra fortiden fortsatt er tause, er kanskje en del av det som gjør dem så viktige.
