ESAs framtidige måneoppdrag, forskningssatellitter og astronautplasser står i fare om USA trekker seg ut. Om den amerikanske kongressen vedtar de foreslåtte budsjettkuttene i NASA, kan det få store konsekvenser for Europas romprogrammer.
Ifølge Euronews Next kan samarbeidet mellom ESA og USA endres for godt.
– Uansett om pengene blir tilbakeført eller ikke, er signalet tydelig: Washingtons vitenskapelige forpliktelser kan forsvinne over natta, sa Alberto Rueda Carazo ved European Space Policy Institute (ESPI).
Frykter tiår med forsinkelser
ESA har varslet at hele 19 forskningsprosjekter kan bli rammet av kuttene. Blant dem er LISA (som skal måle gravitasjonsbølger), Venus-prosjektet Envision, og røntgenobservatoriet NewAthena.
– Uten amerikansk støtte kan disse oppdragene bli skjøvet langt inn på 2030-tallet, eller i verste fall skrinlegges, sa Carazo.
Også det europeiske ExoMars-prosjektet er truet. NASA leverer viktige deler av landingssystemet, og dersom USA trekker seg ut, må Europa utvikle egne tunge løfteraketter – noe som vil koste både tid og penger.
Les også: NASA-funn fra Svalbard: Oppdaget et skjult elektrisk felt rundt jorden
Tap av plass på måneferder
Kuttene rammer også Europas rolle i Artemis-programmet, NASAs plan for bemannede måneferder. ESA leverer blant annet moduler som gir oksygen og strøm til Orion-romskipet.
– Etter 2028 har Europa ikke lenger noen garanterte flygninger til månen, og produksjonslinjen i Bremen kan måtte stenges ned, sa Carazo.
Han advarte om at teknologier ESA har satset på, som livsstøttesystemer og elektrisk fremdrift, vil bli forsinket.
– Europa vil miste sin planlagte tilstedeværelse i rommet rundt månen, og astronautsetene forsvinner, la han til.
Rompolitisk tillitskrise
Selv om avtalene er underskrevet, kan NASA når som helst trekke seg ut med henvisning til amerikansk lovgivning, så lenge de dekker påløpte kostnader.
– Det vil være politisk og diplomatisk rotete, men fullstendig lovlig, sa Carazo.
Han påpekte at USA gjorde det samme i 2012 da de forlot ExoMars forrige gang. Et nytt brudd vil forsterke inntrykket av at amerikanske løfter kun varer én presidentperiode.
Europa vurderer nye partnere
Samtidig vokser diskusjonen om europeisk uavhengighet i romfarten.
– Det som skjer nå er unikt i europeisk romhistorie, sa Ludwig Moeller, direktør for ESPI.
Han mener ESA trolig vil styrke båndene til Canada, Japan og India – og kanskje til og med vurdere samarbeid med Kina i framtiden.
– Utforskning av verdensrommet tar flere tiår. Det er ikke en dagsavtale, sa Moeller.
– USA er fortsatt en del av landsbyen – bare i en annen størrelse og form.