Grensen er en allestedsnærværende myte i amerikansk politisk filosofi. Denne myten har kommet til uttrykk i kunsten: litteratur, maleri og film. Den er et middel til å forankre myten i den amerikanske bevisstheten og til å eksportere den utover sine egne grenser.
«Amerikanere er oppdagelsesreisende, byggere, nyskapere, gründere og pionerer. Grenseånden er inngravert i hjertene våre. Kallet til det neste store eventyret klinger dypt i sjelene våre. Våre amerikanske forfedre forvandlet en liten gruppe kolonier ved kanten av et vidstrakt kontinent til en mektig republikk, sammensatt av de mest ekstraordinære borgerne på jorden.» Tale av Donald Trump under innsettelsen 20. januar 2025.
Grensen er eventyret, en horisont som, i USAs tilfelle, ikke først og fremst skal forsvares, men overskrides. På engelsk finnes det et grunnleggende skille mellom ordet frontier, som viser til grensen for de erobrede og bebodde landområdene og har sin opprinnelse i den militære «frontlinjen» med dens fort, og ordet border, som viser til grensen mellom to stater, slik vi ser i dag mellom USA og Mexico med alle sine problemer. Det er en border crisis. Bruken av grensemyten i politisk tale går derfor utover den rene metaforen eller det beskrivende rammeverket. Den er en oppfordring til handling, til å gå lenger, til å utvide territoriet og dermed også en sentral dannelsesopplevelse, ja, en grunnmyte for amerikansk identitet og politisk tenkning. Det er bare i USA at grensen er blitt teoretisert på en måte som gir den en så sentral plass i både historiefortellingen og den nasjonale forestillingsverdenen.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
