Kritikere mener angrepet var et PR-stunt, mens Qubic hevder det var en teknologisk stresstest med idealistisk motivasjon
I løpet av sommeren har det brutt ut strid om kontrollen over Monero-nettverket – en kryptovaluta mest kjent for sin usporbarhet og utbredte bruk i lyssky og kriminell virksomhet. I Norge er Monero særlig beryktet etter Lørenskog-saken.
Nå forsøker Qubic, ledet av IOTA-grunnlegger Sergey Ivancheglo, å forsvare seg etter at et forsøk på å oppnå 51 % kontroll over Moneros hashrate (total datakraft for utvinning) ble slått tilbake av fellesskapet.
Claims of #Monero folks that $XMR mining via the #Qubic pool is centralized are wrong.
They can prove themselves wrong with these three easy steps:
1. Take 2/3 seats in the Qubic quorum via mining.
2. Propose to cancel 51% domination.
3. Vote YAY on the proposal.— Come-from-Beyond (@c___f___b) August 2, 2025
Et koordinert forsøk på dominans
I juli begynte Qubic å øke sin kontroll over Moneros hashrate fra 2 % til over 40 % innen få uker, med mål om å passere terskelen for et såkalt 51-prosent-angrep i august. Et 51-prosent-angrep skjer når én aktør eller gruppe får kontroll over flertallet (over 50 %) av datakraften i et blokkjedenettverk.
En slik overtakelse gir teoretisk kontroll over blokkproduksjonen og gjør det mulig å sensurere, manipulere eller reversere transaksjoner, noe som kan føre til forsinkelser og i verste fall dobbeltbruk av midler. (Journ.anm.: Dette utfordrer både den desentraliserte sikkerheten til kryptovalutaen og nettverkets robusthet mot det som kalles det bysantinske generalsproblemet.)
Monero-utviklere og brukere reagerte raskt. Ved slutten av juli falt Qubics andel til under 15 % etter en bredt koordinert boikott og omdirigering av miningkraft.
– Monero-fellesskapet presset tilbake: i slutten av juli hadde Qubic falt til mellom 10 og 15 prosent, uttalte Dan Dadybayo i Unstoppable Wallet til DL News.
Qubics forklaring: Ikke et angrep, men et eksperiment
Sergey Ivancheglo hevder at målet aldri var å skade Monero-nettverket, men å synliggjøre svakheter og samtidig teste en ny hybridteknologi: Useful Proof of Work (uPoW).
Ifølge Ivancheglo vil Qubic bruke CPU-basert mining til å utføre «nyttig beregning», som blant annet kan trene AI-modellen AIGarth i et desentralisert miljø. I stedet for tradisjonell «meningsløs» hashing (Hashing betyr å bruke datakraft til å prøve mange mulige svar til man finner en hash-verdi som passer med kravet i nettverket), skal regnekraften brukes til reelle oppgaver, hevder prosjektet.
Les også: Granskning: Nordkoreanske hackere sjokkerer analytikere etter historisk kryptobørstyveri 🔒
– Dette er viktig fordi vi en dag kan stå overfor et ekte, ikke-velvillig angrep, skrev Ivancheglo på X.
Økonomisk strategi og PR-effekt
Qubic har også innført en økonomisk modell der Monero som mines av deres utvinnings-basseng (eller mining pool) selges for å kjøpe og «brenne» Qubic-tokens. Dette betyr at den totale mengden i sirkulasjon blir destruert for å gjøre den mer knapp og dermed mer verdifull. Dette har fått QUBIC-tokenets verdi til å stige med over 70 % på få uker, mens Monero har falt i samme tidsperiode.
Flere analytikere mener derfor at aksjonen hadde et klart PR-motiv.
– Qubic prøvde å lage oppstyr rundt sin meningsløse kryptovaluta, uttalte «Seth», visepresident i Cake Wallet, til DL News.
Qubic hevder på sin side at prosjektet også har som mål å ramme kriminelle botnet som utnytter sårbare maskiner til å mine Monero i skjul, via virus eller malware som stjeler CPU kraft for å utvinne Monero (XMR).
Bekymringer for sentralisering og ny teknologi
Selv om Qubic ikke har lykkes med et faktisk 51 prosent-angrep, vekker forsøket uro. Med nok vedvarende regnekraft kunne prosjektet blokkert transaksjoner eller kontrollert blokkutvelgelse – uten nødvendigvis å utløse åpenbar skade.
Luke Parker, utvikler ved Serai DEX, uttalte til DL News at Qubic ennå ikke har vist at de kan kontrollere konsensus i Monero-nettverket. Likevel advarer han mot den ustabile hashpoweren – altså den samlede regnekraften som brukes til å validere transaksjoner og sikre nettverket.
Når denne kraften samles på få hender, øker risikoen for angrep. Monero-miljøet diskuterer nå mulige endringer i nettverket, inkludert en overgang til såkalt proof-of-stake (samme konsensusalgoritme som Ethereum bruker), som ikke krever spesialutstyr for å delta i sikkerheten.
Men også denne modellen kan føre til sentralisering, ettersom de med mest kapital får størst innflytelse og flest stemmer. Ivancheglo har dessuten pekt på at kryptovalutaer basert på Proof-of-Stake er langt lettere å angripe enn dagens Proof-of-Work-system, slik det som brukes i XMR. Han viser til et sitat fra Nicolas Houy og hans forskningsartikkel ‘It will cost you nothing to “kill” a Proof-of-Stake crypto-currency’ fra 2014.
Et større eksperiment i horisonten
Qubic bruker Monero-mining som et bevis på konsept for sin arkitektur for Outsourced Computations – en modell som i fremtiden kan brukes til alt fra vitenskapelig analyse til AI-trening for helsesektoren, ifølge prosjektet selv.
Skyggefinansiering: Avdekkingen av terrornettverkets globale økonomi 🔒
