Fire år etter at Russland innledet fullskala-invasjonen av Ukraina med mål om å «avnazifisere» landet, kjemper flere åpent høyreekstreme og nynazistiske grupper på Moskvas side ved fronten.
Det skriver The Moscow Times, som viser til forskere, sikkerhetskilder og åpne kilder i Russland.
«Motleksjon» med nynazistisk milits
I desember sirkulerte bilder i russiske sosiale medier av skoleelever i St. Petersburg som deltok på en såkalt «motleksjon» – en del av myndighetenes patriotiske undervisningsprogram. Besøket ble gjennomført av medlemmer av Rusich, en paramilitær gruppe med nynazistisk profil som kjemper sammen med russiske styrker i Ukraina.
Rusich har tidligere blitt kjent for brutale handlinger ved fronten og for å ha publisert ekstremistisk retorikk i sosiale medier. Gruppens leder, Aleksej Miltsjakov, har i intervjuer omtalt seg selv som nazist.
Skolen som arrangerte besøket, forsøkte senere å distansere seg fra hendelsen og opplyste at flere soldater hadde deltatt, hvorav én var slektning av en elev. Det er uklart om de øvrige deltakerne var medlemmer av Rusich.
Tolereres så lenge de støtter krigen
Ifølge en ekspert på høyreekstreme bevegelser i Russland, sitert av avisen, har krigen ikke nødvendigvis økt utbredelsen av nynazistiske holdninger – men den har gjort det mer sosialt akseptabelt å uttrykke dem offentlig.
– Staten er generelt villig til å tolerere nesten enhver holdning, så lenge personen aktivt støtter krigen, sier eksperten anonymt.
Flere russiske parlamentarikere har kritisert Rusich og bedt om etterforskning for ekstremisme og krigsforbrytelser. Gruppen har likevel ikke blitt formelt tiltalt.
Da en russisk lovgiver i 2023 ble spurt om nynazister som kjemper for Russland, svarte han at det ikke forelå bevis for at gruppene støttet fascisme – og antydet at de hadde «reformert» seg dersom de opererte som del av regulære enheter.
Flere høyreekstreme formasjoner
Rusich er ikke den eneste ultranasjonalistiske formasjonen på russisk side.
Espanola, etablert av høyreekstreme fotballhooligans, deltok blant annet i kampene om Mariupol og Azovstal-anlegget. Gruppen ble oppløst i 2025 etter at lederen døde under uklare omstendigheter.
Les også: Wagner-gruppens Rusich-avdeling brukes som grensevakt mot Finland
En annen aktør er Russian Imperial Legion, den væpnede fløyen til Russian Imperial Movement – en organisasjon som USA har klassifisert som terrorgruppe.
Samtidig finnes det høyreekstreme russiske grupper som kjemper på ukrainsk side, blant annet Russian Volunteer Corps (RVC), ledet av Denis Kapustin, som også er knyttet til nynazistiske miljøer.
Nasjonalisme nærmere sentrum
Ifølge Sova-senteret, som overvåker nasjonalistiske og ekstremistiske bevegelser i Russland, har pro-regjeringsvennlige nasjonalistiske grupper styrket båndene til myndighetene gjennom støtte til krigen, motstand mot liberale verdier og sosial konservatisme.
Sosiolog Nikolaj Mitrokhin ved Universitetet i Bremen mener Kreml ikke aktivt bekjemper høyreekstreme miljøer så lenge de støtter statens linje.
– Kreml liker ikke åpent erklærte nazister, men samarbeider med pro-regjeringsvennlige høyreekstreme radikale, ifølge han.
Mitrokhin advarer samtidig om at høyreekstreme holdninger og en voldskultur kan være utbredt blant enkelte russiske militære enheter.
Kontrast til krigens offisielle begrunnelse
Russlands offisielle begrunnelse for invasjonen av Ukraina i februar 2022 var blant annet behovet for «avnazifisering».
Kreml har gjennom krigen hevdet at ukrainske myndigheter og militære strukturer er dominert av høyreekstreme miljøer – en påstand som avvises av Kyiv og av en rekke internasjonale observatører.
Tilstedeværelsen av høyreekstreme grupper på begge sider av fronten kompliserer bildet ytterligere, men ifølge forskere har disse formasjonene begrenset militær betydning i seg selv.
Deres symbolske og politiske betydning – særlig i lys av Russlands retorikk om «avnazifisering» – har imidlertid fått økt oppmerksomhet.
