Analytikere mener Kina kjøper langt mer gull enn de rapporterer offentlig – og at dette bidrar til rekordhøye priser i et stadig mer lukket marked.
Kinas uoffisielle gullkjøp kan være ti ganger høyere enn de offisielle tallene, ifølge flere analytikere. Landet forsøker i stillhet å redusere avhengigheten av amerikanske dollar, og det driver nå gullmarkedet til nye rekordnivåer, melder Financial Times.
Økende mistillit til offisielle tall
Kinas sentralbank oppgir at den kun har kjøpt noen få tonn per måned det siste året. Offisielle tall viser 1,9 tonn i august, 1,9 i juli og 2,2 i juni.
Men nesten ingen i markedet tror på disse tallene.
Analytikere i Société Générale anslår at de reelle kjøpene kan være rundt 250 tonn i løpet av året – mer enn en tredel av alt sentralbankgull som kjøpes globalt.
– Kina kjøper gull som del av sin av-dollariseringsstrategi, sa Jeff Currie i Carlyle, og presiserte:
– Med gull finnes det ingen spor. Det er bare umulig å vite hvor det havner og hvem som kjøper det.
Jakten på skjulte spor
Fordi Kina ikke rapporterer løpende tall til IMF, leter tradere etter andre kilder. En av metodene er å følge bestillinger av nye 400-unss barrer med påfølgende serienummer. Disse blir gjerne raffinert i Sveits eller Sør-Afrika, sendt gjennom London og fløyet til Kina.
Les også: Guinea: Afrikas største gullraffineri vil endre spillereglene 🔒
– I år tror folk rett og slett ikke på de offisielle tallene, særlig når det gjelder Kina, sa Bruce Ikemizu i Japan Bullion Market Association. Han anslår at Kinas reelle reserver kan være nær 5 000 tonn – dobbelt av det som oppgis offentlig.
Samtidig har sentralbankkjøp generelt skutt fart og presset prisen til over 4 300 dollar (rundt 47 000 kroner) per unse. Stadig færre kjøp rapporteres offentlig. For fire år siden ble rundt 90 prosent av sentralbankkjøpene meldt inn. Nå er tallet en tredel.
Kjøper i det stille
Flere land rapporterer ikke for å unngå politiske reaksjoner.
– Det gir mening å bare melde det aller nødvendigste av frykt for represalier fra USA. Gull blir sett på som en ren forsikring mot USA, sa analytiker Nicky Shiels i MKS Pamp.
Kina kjøper både gjennom SAFE, statens gullforvalter, gjennom statens investeringsfond CIC og gjennom militæret. Ingen av dem har krav om løpende innsyn.
Société Générale mener at UK–Kina-eksporten av store gullbarrer peker mot rundt 250 tonn import bare i år. Andre analyser viser et stort «gap» mellom Kinas egen produksjon, import og privat forbruk – et gap som forskere mener skyldes hemmelige statlige kjøp.
– Til syvende og sist er det umulig å vite
– Det er i bunn og grunn uvisst. Alle metoder for å finne fasiten mangler det viktigste: full oversikt over et av verdens mest lukkede gullmarkeder, sa Adrian Ash i BullionVault.
–
