I dag deltok jeg i ett møte med viseutenriksminister Roman Vassilenko i Astana, Kazakhstan.
I morgen åpnes Astana International Forum 2025 en møteplass hvor verdens ledere, eksperter og næringslivsprofiler møtes i Kasakhstans hovedstad for Astana International Forum 2025 (AIF2025). Landets viseutenriksminister Roman Vassilenko benyttet anledningen til å fremheve hvordan Kasakhstan posisjonerer seg som en mellommakt – en mellomstor makt – i et splittet geopolitisk landskap.
Vassilenko la vekt på tre hovedtema: behovet for økt dialog mellom stormaktene i en fragmentert verdensorden, utvidet økonomisk samarbeid med partnere som EU gjennom nye handelsruter og strategiske ressurser, samt betydningen av selve Astana-forumet som en arena for internasjonal dialog om globale utfordringer.
Geopolitikk: Balansekunst mellom Øst og Vest
I en tid preget av geopolitiske spenninger, økonomisk fragmentering og økende mistillit mellom stormakter, mener Kasakhstan at mellommakter kan spille en unik rolle for å fremme fred og en mer inkluderende verdensorden. Viseutenriksminister Vassilenko beskriver Kasakhstan som nettopp en slik aspirerende mellommakt – et historisk krysningspunkt mellom kulturer som nå ønsker å fungere som en brobygger med mål om en mer samarbeidsorientert global orden. Som Sentral-Asias største land både geografisk og økonomisk er Kasakhstan fast bestemt på å fremme multilateralisme og meningsfylt dialog mellom alle parter.
Kasakhstan har ført siden uavhengigheten i 1991 en balansert, konstruktiv og pragmatisk utenrikspolitikk basert på dialog og gjensidig respekt. Landet har markert seg som en aktiv bidragsyter til internasjonal fred, sikkerhet og stabilitet. Blant annet har Kasakhstan gått foran i arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Som det første landet som frivillig ga avkall på et av verdens største atomvåpenarsenal, er Kasakhstan en ivrig forkjemper for en verden fri for atomvåpen. Landet er vertskap for Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) bank for lavanriket uran og tar initiativ til å redusere atomrisiko globalt.
For å fremme dialog har Kasakhstan tatt initiativ til flere multilaterale møteplasser. Landet var drivkraften bak opprettelsen av Konferansen om samhandling og tillitsbyggende tiltak i Asia (CICA) og Kongressen for ledere av verdensreligioner – arenaer som skal bygge bro mellom stater og kulturer. Astana har også vært vertskap for viktige internasjonale forhandlinger, blant annet Astana-prosessen for fred i Syria og samtaler om Irans atomprogram. Kasakhstan argumenterer samtidig for at det internasjonale systemet må tilpasses en ny tid, og støtter reform av FN for å gjøre organisasjonen mer representativ og i stand til å håndtere det 21. århundrets utfordringer. At FN stiller som strategisk partner for årets Astana-forum, reflekterer dette felles ønsket om et sterkere multilateralt rammeverk.
Les også: Det store eurasiske sjakkbrettet 🔒
Regionalt vektlegger Kasakhstan samarbeid mellom nabolandene i Sentral-Asia. President Kassym-Jomart Tokajev har uttalt at “et vellykket Sentral-Asia betyr et vellykket Kasakhstan”, og myndighetene jobber tett med sine naboer om alt fra infrastruktur og transport til vann- og energiforvaltning og miljøsikkerhet. Parallelt deltar Kasakhstan aktivt i såkalte “Sentral-Asia pluss”-dialoger – toppmøter der regionens land møter stormakter som EU, USA, Kina, gulfstatene og India.
Totalt finnes det 13 slike plattformer der Kasakhstan engasjerer seg for å balansere forholdet mellom Øst og Vest. Denne balansekunsten reflekteres også i landets brede diplomatiske kontaktflate: Kasakhstan opprettholder konstruktive relasjoner til både østlige og vestlige partnere. Et eksempel er den omfattende samarbeidsavtalen med EU, undertegnet i 2015 og fullt iverksatt i 2020, som har styrket båndene innen innovasjon, infrastruktur, styresett og kulturutveksling.
Økonomisk samarbeid: EU, Midtkorridoren og kritiske råvarer
Kasakhstan utnytter sin strategiske beliggenhet og geoøkonomiske potensial til å styrke de landbaserte forbindelsene mellom Asia og Europa. Landet fremmer aktivt den transkaspiske internasjonale transportkorridoren, populært kalt Midtkorridoren (Middle Corridor), som en moderne versjon av Silkeveien gjennom Sentral-Asia. Denne relativt nye handelsåren går via Kasakhstan over Kaspihavet, gjennom Kaukasus og Tyrkia til Svartehavet, og knytter dermed Kina og Sentral-Asia til Europa. I løpet av de siste fire årene har fraktvolumene langs Midtkorridoren økt åttefold og nådde 4,5 millioner tonn i 2024. Vekstprognosene videre er enda høyere, og Kasakhstan tar til orde for et tett samarbeid med EU – blant annet under EUs Global Gateway-initiativ – for å realisere visjonen om en mer integrert transportakse mellom Sentral-Asia og Europa til gjensidig nytte.
Men Kasakhstans bidrag til internasjonalt økonomisk samarbeid handler om mer enn bare transport og logistikk. Landet besitter enorme forekomster av kritiske råvarer som er uunnværlige i moderne teknologi – fra elektriske kjøretøy og fornybar energi til datateknologi og kunstig intelligens. Kasakhstan står allerede for over 40 % av verdens produksjon av uran, som er avgjørende for drivstoff til kjernekraftverk, og er blant de største produsentene globalt av over halvparten av de 34 mineralene som anses som kritiske i internasjonale markeder. For å sikre pålitelig tilgang til slike strategiske materialer har Kasakhstan sluttet seg til det internasjonale Minerals Security Partnership, noe som legger grunnlaget for tettere samarbeid om mineralressurser med vestlige partnere. Samtidig har konkrete prosjekter blitt igangsatt, som et samarbeid med det tyske selskapet HMS Bergbau om utvinning av litium i Øst-Kasakhstan.
Les også: Slaget om kritiske mineraler tilspisser seg 🔒
Myndighetene i Astana fremhever at også sjeldne jordarter kan gjøre Kasakhstan til en nøkkelaktør i den grønne omstillingen. Under et toppmøte mellom Sentral-Asia og EU i Samarkand tidligere i år foreslo president Tokajev å opprette et regionalt forskningssenter for sjeldne jordarter i Astana. Nylig annonserte geologer et betydelig nytt funn av sjeldne jordarter i Karaganda-regionen, med anslåtte reserver på nærmere én million tonn. Enda større potensial finnes i det omkringliggende Zjana Kasakhstan-området (inkludert Kuirektykol-feltet), der det kan ligge over 20 millioner tonn sjeldne jordarter under bakken. For Europa vil investeringer i Kasakhstans mineralressurser kunne gi en strategisk fordel i kappløpet om nye forsyningskilder, og Kasakhstan posisjonerer seg som en pålitelig og stabil leverandør av slike råvarer til verdensmarkedet.
Som regionens økonomiske lokomotiv har Kasakhstan også tiltrukket mesteparten av utenlandske investeringer i Sentral-Asia. Landet står alene for rundt 60 % av regionens samlede tilstrømning av utenlandske investeringer og har opprettholdt solid vekst – økonomien økte med 5,1 % i 2024, og ytterligere 6 % i de fire første månedene av 2025. Siden 1993 har Kasakhstan mottatt omkring 450 milliarder dollar i direkte utenlandske investeringer. Selv om også Kasakhstan merker globale økonomiske rystelser som inflasjon og investorenes usikkerhet, fremstår landet som et attraktivt knutepunkt for handel og kapital i regionen. Nettopp derfor er flere av paneldiskusjonene under Astana-forumet i år viet til økonomisk samarbeid, bærekraftig vekst og finansielt samarbeid for å håndtere slike utfordringer.
Astana International Forum 2025: Plattform for global dialog
Astana International Forum 2023 i Kasakhstans hovedstad. Det årlige forumet samler politikere, næringslivstopper og eksperter fra hele verden. Årets utgave AIF2025 har rundt 5000 deltakere, inkludert en rekke statsledere, internasjonale organisasjoner og globale selskapsledere, som møtes for å finne felles løsninger på grenseoverskridende utfordringer.
Astana International Forum ble arrangert for første gang i 2023 og har allerede etablert seg som en viktig internasjonal møteplass for dialog og samarbeid. Årets forum i Astana har tiltrukket toppnavn fra flere kontinenter – deltakerlisten inkluderer blant andre Rwandas president Paul Kagame, Albanias statsminister Edi Rama, Kroatias statsminister Andrej Plenković, Qatars statsminister og utenriksminister Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al-Thani, tidligere FN-generalsekretær Ban Ki-moon, OECDs generalsekretær Mathias Cormann og Europarådets generalsekretær Alain Berset. Til sammen deltar nærmere 600 internasjonale gjester og delegasjoner, i tillegg til et stort antall regionale og lokale representanter, noe som gjør AIF2025 til en av de største konferansene i sitt slag i Sentral-Asia.
Les også: Ferganadalen: Et etnisk brennpunkt i hjertet av Sentral-Asia 🔒
Agendaen på forumet speiler de mest presserende globale utfordringene. Diskusjonene er inndelt i tre hovedspor: utenrikspolitikk og internasjonal sikkerhet, energi og klima, samt økonomi og finans. Temaene favner alt fra energisikkerhet og klimakrise til teknologisk innovasjon, bærekraftig utvikling og geopolitisk samarbeid. Målet er å finne kollektive løsninger på problemer som krysser landegrenser, enten det gjelder overgang til grønn energi, håndtering av klimaendringer eller fremme av global økonomisk stabilitet. Forumet skal fungere som en sentral plattform for åpen dialog, tiltrekke utenlandske investeringer, legge til rette for strategiske avtaler og utløse initiativer for bærekraftig vekst.
Ifølge viseutenriksminister Vassilenko er et av hovedmålene med Astana-forumet å forsterke stemmene til land som etterlyser større enhet og samarbeid om å løse globale problemer. Denne visjonen om en mer samlet tilnærming gjenspeiler Kasakhstans egen rolleforståelse som brobygger. At FN stiller som offisiell partner for AIF2025, understreker forumets betydning og Kasakhstans ambisjon om å styrke den multilaterale verdensordenen. Gjennom Astana International Forum ønsker Kasakhstan å demonstrere sitt engasjement for konstruktivt samarbeid på tvers av politiske skillelinjer – enten det dreier seg om geopolitisk dialog mellom stormakter, samordning for energisikkerhet og klimatiltak, eller partnerskap for økonomisk utvikling. Som vert for AIF2025 fremstår Kasakhstan i økende grad som en brobygger mellom Øst og Vest, og som en mellomstor nasjon som tar ansvar for å fremme dialog og bærekraftige løsninger på vår tids store utfordringer.
