For femti år siden endret den varme sommeren ansiktet til Portugal, som tok farvel med sitt imperium. Men har landet overlevd det?
For femti år siden var Portugal preget av en før-borgerkrigslignende stemning. Det var den berømte «varme sommeren» (verão quente), som markerte høydepunktet i den revolusjonære krisen etter nellikrevolusjonen 25. april 1974 som satte en stopper for Estado Novo-regimet. Sommeren 1975 var dominert av en intens kamp mellom tilhengere av ytre venstre, radikale offiserer i De væpnede styrkers bevegelse og Portugals kommunistparti (PCP) på den ene siden, og moderate krefter bestående av sosialister, sentrister og liberalere støttet av moderate offiserer og CIA på den andre.
Bankene, de store industrikonsernene og forsikringsselskapene ble nasjonalisert under press fra kommunistpartiet, noe som skapte panikk blant de økonomiske elitene. Jordreformen i Alentejo førte til ekspropriasjoner av de store godsene. Den reelle makten lå hos COPCON (den kontinentale operasjonskommandoen) ledet av major Otelo Saraiva de Carvalho, som ønsket en radikalisering av revolusjonen og som ble en stat i staten. I Nord-Portugal, som var mer konservativt og katolsk, fant det sted voldsomme reaksjoner mot kommunistene, samtidig som Portugals frigjøringshær (Exército de Libertação de Portugal) utførte attentater mot PCP.
Et viktig geopolitisk spørsmål for amerikanerne: Portugal ble et nytt Chile. Kissinger og CIA støttet i det skjulte de moderate kreftene, mens Sovjetunionen hjalp PCP uten å engasjere seg militært. Den revolusjonære utopien smuldret til slutt bort i møte med en forverret sosioøkonomisk virkelighet, streiker, sabotasje, mangler og inflasjon.
Den varme sommeren fikk sin avslutning med at et kuppforsøk fra de mest radikale offiserene mislyktes. Veien lå åpen for gjeninnføring av demokratiet med vedtaket av en ny grunnlov i 1976. Estado Novo var over – men det var også imperiet. De fleste koloniene ble selvstendige i 1975, bortsett fra portugisisk Guinea i 1974, mens Øst-Timor ble annektert av Indonesia. Til slutt sto bare Macao igjen, som ble tilbakeført til Kina i 1999, og markerte slutten på den lange epoken med oppdagelser, som startet med erobringen av Ceuta i 1415.
Les også: Tordesillastraktaten: Da paven delte verden mellom Spania og Portugal 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
