Kan man besøke Kairo uten å synke ned i nostalgi? Kan man unnslippe Nassers taler, Heliopolis’ prakt, Bonapartes drømmer? I Kairos støv lar Østens knuste speil seg betrakte. En kafé for en samtale. Å krysse bulevardene ved Tahrir-plassen, gå midt blant de susende bilene ettersom det verken finnes fotgjengerfelt eller trafikklys, for å nå den … Fortsett å lese Kairo sett med nye øyne 🔒