Tusener ble drept og mange arrestert etter at regimet slo hardt ned på protestene i januar. Likevel viser iranerne motstand og sinne mot myndighetene.
Lysene fra balkonger og tak i Teheran gir ekko av en stille opprørskamp. En lærer ropte nylig ut i mørket:
– Døden over diktatoren!
– Døden over morderen Khamenei!
Hennes naboer svarte med hån:
– Hold kjeft! Kvel deg på det!
Hendelsen viser splittelsen i nabolaget, men også den dype frustrasjonen mange iranere føler etter at tusenvis ble drept og titusener arrestert under den blodigste undertrykkelsen under 86 år gamle Ali Khamenei, skriver AP.
Minneseremonier blir til protester
For 40 dager siden ble de dødeligste dagene i januar markert. Den tradisjonelle minneseremonien, kalt «chehelom», har nå fått en politisk dimensjon. Videoer viser folk som samles i byer som Abdanan og Mashhad, kaster blomster og roper slagord mot regimet.
– For hver som ble drept, står tusen bak, ropte folkemengden i Mashhad da de samlet seg for Hamid Mahdavi, en brannmann som ble skutt i januar.
Sikkerhetsstyrker brukte tåregass for å spre demonstrantene, men mange trosset frykten. Myndighetene holdt egne seremonier og kaller de drepte «terrorister», mens folk bruker uttrykket «javid nam» – «Lenge leve navnet» – i stedet for religiøse betegnelser som «martyr».
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
Sorg, sinne og økonomisk krise
Folk uttrykker både sinne og hjelpeløshet. En innbygger i Karaj mistet fem familiemedlemmer under protestene.
– Alle er så sinte. Alle venter på en slags eksplosjon, sier han.
Irans økonomi er også under kraftig press. Valutaen faller, og prisene stiger dag for dag.
– Å kjøpe frukt har blitt en luksus, sier Karaj-beboeren.
Kultur- og underholdningslivet er også påvirket. Skuespillere og idrettsledere har trukket seg tilbake i protest mot volden. Alireza Ostad Haji, dommer i en populær TV-konkurranse, sa at han bryter sammen når han tenker på Masoud Zatparvar, en tidligere bodybuilding-mester som ble drept:
– Han var ikke en terrorist, han var en protesterende.
Frustrasjon og håpløshet
Mange ser få alternativer. Noen støtter eksillederen Reza Pahlavi, andre håper på amerikanske angrep som en siste utvei. Læreren i Teheran deltok ikke i januar-protestene på grunn av Pahlavi-støtte, men innrømmer at venner ropte «Lenge leve sjahen!»
– Folk er utslitte og ser ingen vei ut, sier hun.
Hun frykter at et nytt angrep kan føre til mer krig, borgerkrig og blodbad.
