Økonomer advarer mot å bruke skattebetalernes penger til å redde milliardprosjektet «Whoosh», som allerede har kostet over 80 milliarder kroner og hovedsakelig er finansiert med kinesiske lån.
Jakarta–Bandung-banen, Indonesias første hurtigtog, har kostet rundt 7,27 milliarder dollar – tilsvarende om lag 80 milliarder kroner (NOK) – der tre fjerdedeler er lånefinansiert fra Kina, melder bne IntelliNews. Operatøren PT Kereta Cepat Indonesia China (KCIC) sliter nå med å betale renter og avdrag.
Presidenten lover at staten tar ansvar
Under et besøk på Manggarai stasjon 4. november antydet president Prabowo Subianto at staten kan bruke midler fra statsbudsjettet (APBN) til å betjene gjelden.
– La oss ikke diskutere dette mer. Jeg har sagt det: Indonesias president vil ta ansvar. Vi er sterke, og pengene finnes, sa Prabowo.
Uttalelsen tolkes som et signal om at regjeringen kan gripe inn for å redde prosjektet økonomisk.
– Offentlige midler bør ikke brukes
Flere økonomer advarer imidlertid mot å bruke offentlige penger til et prosjekt som skulle være rent forretningsbasert.
– Hvis statsbudsjettet tar på seg denne byrden, risikerer vi å øke underskuddet, sa Bhima Yudhistira, leder for tenketanken Centre of Economic and Law Studies (CELIOS).
Les også: Indonesias langvarige kamp mot islamismen 🔒
Han påpeker at prosjektet ble opprettet som et samarbeid mellom kinesiske og indonesiske selskaper – uten at skattebetalernes penger skulle brukes.
– Å bruke offentlige midler nå vil i praksis gjøre Whoosh til et statlig finansiert prosjekt fra starten av. Det undergraver hele poenget med å samarbeide med Kina, sa Yudhistira.
Han minner om at statlige investeringer heller burde gå til ordinær jernbaneutbygging utenfor Java, der mange regioner fortsatt mangler forbindelse.
– Det er meningsløst å subsidiere transport som hovedsakelig brukes av den øvre middelklassen, la han til.
Forslag om alternativ løsning
Yudhistira foreslår at statens holdingselskap Danantara – som sitter på rundt 4,8 milliarder dollar (omtrent 53 milliarder kroner) i utbytte – heller bør overta ansvaret gjennom restrukturering eller gjeldsbytte, i stedet for å belaste statsbudsjettet.
Også Muhammad Rizal Taufikurrahman, makroøkonom ved INDEF, kalte situasjonen en «fiskal skvis».
– Dersom regjeringen ikke hjelper, kan prosjektet havne i mislighold og svekke tilliten til Indonesias infrastrukturpolitikk. Men hvis den bruker statlige midler, skapes et moralsk problem – man redder et kommersielt prosjekt med skattebetalernes penger, sa han.
Han anbefaler å restrukturere lånet, reforhandle rentene og satse mer på inntekter fra byutvikling rundt togstasjonene for å gjøre prosjektet bærekraftig uten å tømme statskassen.
Indonesias nye president: Generalen med en mørk fortid og autoritære trekk 🔒
