Økonomiske problemer og svak skatteinnkreving gir finansministeren Sri Mulyani trøbbel, men avviser rykter om avgang.
Indonesias finansminister Sri Mulyani Indrawati er under økende press etter at både valutaen og statsinntektene har fått en knekk, samtidig som økonomien bremser, melder The Strait Times.
I mars falt valutaen rupiah til sitt laveste nivå siden finanskrisen i 1998. Den 18. mars stupte hovedindeksen på Jakarta-børsen med 7,1 prosent, etter uro rundt statsbudsjettet og økonomiske vekstutsikter.
Samtidig har det nye digitale skattesystemet Coretax, lansert ved årsskiftet, ført til kaos og tekniske problemer, som igjen bidro til et overraskende underskudd tidlig i 2025. Skatteinntektene for årets to første måneder falt med hele 30 prosent, ifølge myndighetene.
– Jeg trekker meg ikke, og vil fortsette å beskytte landets økonomi, sa Sri Mulyani på en pressekonferanse.
Avviser rykter om avgang
Ryktene har svirret om at hun vurderer å gå av, og at Prabowos nevø Thomas Djiwandono – som i dag er hennes nestleder – kan være en mulig arvtaker.
Sri Mulyani, som tidligere har vært finansminister under både Joko Widodo og Susilo Bambang Yudhoyono, ble gjenutnevnt av president Prabowo i oktober 2024.
Men nå møter hun kritikk for ikke å støtte Prabowos løfter om kraftig vekst og nye velferdsordninger.
– Hun er ikke vekstorientert, og det passer dårlig med presidentens ambisiøse mål om 8 prosent årlig vekst, sa en analytiker ved en investeringsbank i Jakarta til The Straits Times. Han ønsket å være anonym.
Les også: Studenter leder «Dark Indonesia»-protester mot budsjettkutt
Stram pengebruk og svak lokal innsats
Analytikeren mener finansdepartementets forsiktige bruk av statsbudsjettet har svekket forbruket.
– Departementet hadde et overskudd på 45,4 billioner rupiah i 2024. Hadde de brukt mer, kunne det stimulert både husholdninger og næringsliv, sa han.
Samtidig har tusenvis mistet jobben etter at indonesiske fabrikker har tapt markedsandeler mot billig import fra Kina.
Prabowo presser på for å innføre et omfattende matprogram for nærmere 83 millioner skolebarn og gravide, med en prislapp på over 170 billioner rupiah i 2025. Han vil også rydde store landområder i Papua for å etablere selvforsyning med ris og sukkerrør.
Men mange spør seg nå om statsbudsjettet tåler slike store satsinger, særlig når skatteinntektene svikter og veksten bremser.
Lav skattemoral og høye lånekostnader
Verdensbanken advarte i mars mot lav skatteinngang i Indonesia sammenlignet med nabolandene som Filippinene og Vietnam. Ifølge Dr Esther Sri Astuti fra tankesmia Indef er skattenivået nå nede i bare 9–10 prosent av BNP.
– Indonesia har alltid hatt lav skatteinngang, og nå faller det enda mer, sa hun.
Hun påpeker også at Indonesias lånekostnader er høyere enn i naboland, noe som kan tyde på svak gjeldshåndtering.
Sri Mulyani fastholder likevel at landet har en solid økonomi.
– Finansdepartementet fortsetter å styre statsbudsjettet med forsiktighet og profesjonalitet, sa hun.
Men flere mener tiden for forsiktighet er over.
Indonesias nye president: Generalen med en mørk fortid og autoritære trekk 🔒
