Med en klar identitet som grønlendere søker Grønland balanse mellom samarbeid med USA og avstand til både dansk og amerikansk dominans.
Midt i debatten om president Donald Trumps interesse for Grønland, satte Sumantra Maitra fra The American Conservative seg ned med Grønlands næringsminister Naaja Nathanielsen i et intervju for å diskutere hvordan USA kan ha en fremtidig interesse for øya som er til fordel for begge parter.
Nathanielsen: «Et vekkerop til København»
– Takk for at du tar deg tid. Du uttalte nylig: «I min hverdag som minister for naturressurser i Grønland får jeg mye oppmerksomhet fra utenlandsk presse. Jeg snakker nesten aldri med dansk presse. Jeg får mye oppmerksomhet fra utenlandske medier, men fra dansk hold er det liten interesse. Så jeg tror dette har vært et vekkerop for København.» Kan du forklare for et amerikansk publikum hvordan du mener dansk presse og Danmarks regjering undervurderer Grønlands betydning?
– Som tidligere koloni av Danmark er det hendelser og strukturer fra fortiden som fortsatt preger forholdet vårt. Relasjonen er kompleks og kan ikke defineres som verken «god» eller «dårlig». For eksempel har vi viktige velferdsgoder som gratis helsevesen og utdanning, takket være de økonomiske forbindelsene mellom våre to land. Samtidig har vi saker som spiral-skandalen, som viser at Danmark har nølt med å ta ansvar for tidligere feil. Vi arbeider oss gjennom disse konfliktene, men det er ingen enkel vei. Det er en prosess med både opp- og nedturer.
Les også: Danmark styrker forsvaret rundt Grønland: 23 milliarder kroner i militær opprustning
– Når det gjelder dansk anerkjennelse av Grønlands betydning, er også dette et sammensatt tema. Mange dansker er nok ikke klar over dette, selv om det på politisk nivå finnes en viss forståelse. Samtidig snakker ikke politikken med én stemme, siden både det grønlandske og det danske parlamentet består av ulike partier. Svaret vil derfor avhenge av hvem du spør og partiets ståsted.
Grønland mellom vekst og regulering
– I USA er vi forundret over hvordan Danmark og EU stadig strammer inn klimareglene, som for eksempel «prompeskatten» på kyr. Hvordan mener du Grønland, som en uavhengig aktør, bør balansere USAs fokus på vekst med EUs økende reguleringer?
– I Grønland ser vi konsekvensene av klimakrisen hver eneste dag. Vi er derfor fullt klar over hvor viktig det er med tiltak for å redusere krisens omfang. Dette krever både reguleringer og investeringer, som for eksempel i grønn omstilling. Vi ser ikke dette som en motsetning til vekst – tvert imot mener vi det ligger store muligheter i det grønne skiftet. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir tiltakene, så det er bedre å handle nå enn senere.
– Grønland tok et klart standpunkt i 1982 da vi besluttet å melde oss ut av EU etter en folkeavstemning. Vi opplever ikke press fra EU om å innføre deres reguleringer. Noen av våre regler er inspirert av europeiske modeller, andre av amerikanske, kanadiske eller skandinaviske løsninger. Generelt foretrekker vi enkle regler, da vi har en liten administrasjon. Når det gjelder sikkerhet, står vi støtt i den vestlige alliansen og har i årevis etterlyst mer overvåking av Arktis. Dette budskapet ser vi nå at den danske regjeringen begynner å ta til seg.
Grønland som handelsknutepunkt
– Grønland ligger i den vestlige hemisfæren, nærmere Washington, D.C. enn København. Øya har en liten urbefolkning, ligger midt i den arktiske skipsfartsruten og har store uutnyttede mineral- og energiressurser. Hvordan tror du Dubai- eller Singapore-modellen kan fungere for Grønland, som en velstående, men liten handels- og transporthub som forbinder USA, Europa og Arktis?
– Den veksten dette vil føre med seg, vil kreve en rask og omfattende tilstrømning av utenlandske arbeidere, noe som kan øke ulikhetene og skape sosial uro. Som tidligere koloni er vi svært bevisste på slike utfordringer.
– Derfor jobber vi med å utvikle økonomien vår på en måte som lokalbefolkningen kan følge med på. Våre mål er å ha tre til fem aktive gruver til enhver tid, litt økt skipsfart, økte inntekter fra fiskerisektoren og en satsing på turisme – uten å åpne for masseturisme. Dette vil også styrke andre sektorer som bygg og anlegg, og bidra til økonomisk vekst. Samtidig ønsker vi en jevn og håndterbar innvandring som støtter opp om denne utviklingen.
Les også: Russiske medier: «Trumps Grønland-plan truer balansen i Arktis»
– Det er store muligheter for amerikanske investeringer i Grønland. Vi har lite produksjon og er hovedsakelig i starten av verdikjeden både innen fiskeri og mineralnæringen. Teknologi spiller en stadig større rolle i disse sektorene, og investeringer her vil være svært spennende. Vår voksende energisektor er også et område med stort potensial for amerikanske investeringer, i tillegg til infrastruktur og kanskje også forsvar.
Kinesisk innflytelse og amerikansk samarbeid
– En bekymring for enhver amerikansk administrasjon er Kinas økende innflytelse i Europa og Arktis. Er grønlendere bekymret for Kinas innflytelse i Arktis? Hva kan dette bety for Grønlands sikkerhet og samfunn?
– Kinesiske investeringer i Grønland er nesten ikke-eksisterende. Så langt har vi sett to kinesiske selskaper investere i mineralnæringen. Den ene lisensen ble trukket tilbake av meg, på vegne av regjeringen, på grunn av manglende fremdrift. Den andre investeringen var i «Kvanefjeld-prosjektet» sør på Grønland. Dette prosjektet kan ikke gå videre fordi det bryter med vårt forbud mot uran. Vi eksporterer riktignok mye fisk til Kina, men det er ingen sterk kinesisk tilstedeværelse i Grønland.
– Når vi promoterer Grønlands forretningsmuligheter, retter vi oss først og fremst mot EU, Canada og USA, som alle er våre allierte. Vi har lange tradisjoner for samarbeid med disse landene innenfor næringsliv, forskning, politikk og forsvar. I vår nylig lanserte utenrikspolitiske strategi understreker vi viktigheten av å styrke relasjonene med Vesten, særlig USA og Canada.
– Vi er også svært opptatt av å sikre at infrastrukturen vår – i bred forstand – eies og kontrolleres av Grønland eller våre allierte, og ikke av andre, som Kina. Derfor arbeider vi med en lov som skal sikre bedre kontroll med utenlandske investeringer i Grønland.
Muligheter for amerikanske investeringer
– Statsministeren deres uttalte nylig at Grønland har «åpne dører for gruvedrift». Hvor mye amerikansk teknologi og investering ønsker dere i Grønland, og hva er ditt budskap til den kommende amerikanske administrasjonen?
– Det er store muligheter for amerikanske investorer i Grønland, ikke bare i gruvesektoren, men også i andre sektorer.
– Spesielt gruvesektoren kan være viktig for å sikre forsyningskjeder til USA, siden vi har mange av mineralene som står på deres liste over kritiske ressurser, som grafitt, nikkel og sjeldne jordarter.
Les også: Danmarks statsminister: – Grønland tilhører grønlenderne
– Vår nåværende avtale med det amerikanske utenriksdepartementet stammer fra 2019 under Trumps første administrasjon. Vi har lenge håpet på en ny avtale.
– En ny avtale kunne fokusert på spesifikke mineraler og prosjekter, data, forsyningskjeder, forskning og fremtidige muligheter, som kartlegging. Det ville også vært nyttig å se på tiltak for å redusere risiko for prosjektene og investorene, siden gruvesektoren er en høy-risiko og langsiktig investering.
Grønlands vei mot uavhengighet
– Hva er den beste måten å starte et samarbeid og forhandlinger mellom USA og Grønland på? Hvor passer Danmark og EU inn i dette bildet? Vil en «Compact of Free Association»-modell fungere?
– Dette spørsmålet hører nok mer hjemme hos statsministeren. Men for å sitere ham: Vi ønsker verken å være dansker eller amerikanere. Vi er grønlendere. Grønland er en del av den vestlige alliansen, medlem av NATO og en nær partner av USA. Deres sikkerhet er vår sikkerhet.
– Vi jobber mot uavhengighet. Dette er ikke en sprint, men en maraton, og det vil ikke skje i morgen. Uansett hvilken løsning vi lander på, vil vi forbli en del av sikkerhetsalliansen med USA og NATO.
Dette intervjuet ble først publisert i The American Conservative. Det har blitt oversatt fra engelsk.
