Jean-Gabriel Tarde, født 12. mars 1843 i Sarlat-la-Canéda, døde 12. mai 1904 i Paris, var en fransk sosiolog og sosialpsykolog, og en av den moderne kriminologiens første tenkere. I over hundre år har Gabriel Tarde vært skjøvet i bakgrunnen på grunn av Émile Durkheims (1858–1917) intellektuelle autoritet. I våre dager bør Tardes verk hentes frem igjen.
Det sosiologiske landskapet i politikken er i full omorganisering: digitalisering, betydningen de etablerte mediene og digitale nettverkenes spredning av ideer, omforming (oppløsning?) av det offentlige rom, manipulasjon, instrumentalisering, overmetthet … Det snakkes om folk, mengder, masser og offentlig opinion uten at man alltid vet hvilket begrep som er det mest treffende. Hva med å hente inn sosiologen (og kriminologen) Gabriel Tarde fra slutten av 1800-tallet for å forstå dette landskapet og disse semantiske forskjellene bedre?
De siste tiårene har det vært en økende interesse for Gabriel Tardes bøker: Etterligningens lover (1890), Sosial logikk (1895), Universelle motsetninger (1897) og Økonomisk psykologi (1902)[1], og hans sosiologiske arbeid om interaksjoner og strømmer inneholder alle et overraskende moderne rammeverk for å tolke. Det betyr ikke at de er fritatt for kritikk, som vi skal se senere.
Imitasjonsteorien: en dynamisk modell om spredning
Da Tarde publiserte Etterligningens lover i 1890, presenterte han et radikalt og annerledes syn på hva samfunnet er: Det er ikke en struktur som pålagt av institusjoner, men en vev av ørsmå samhandlinger. Ifølge Tarde baserer samfunnet seg på etterligninger og ikke abstrakte, kollektive strukturer. Hvorfor etterligning? Fordi Tarde i store trekk mener menneskene er som en slags speilbilder av hverandre, det vil si at hver enkelt av oss ser sine likemenn og gjenfinner seg selv i dem. Det er en lek med speil som står i sentrum av samfunnslivet. Dette prinsippet kan delvis forklare hvordan rykter, velgeradferd og effekter av følelsesmessig smitte i folkemasser eller på sosiale medier sprer seg. «Samfunnet er den enes etterligning av den andre». For Tarde oppstår det sosiale når mennesker interagerer med hverandre i psykologisk forstand, og ikke ved at overindividuelle enheter styrer (insitutsjoner etc., o.a.) Han presenterer en sosiologi som konsentrerer seg om sirkulasjonen av forestillinger (det folk holder for sant) og begjær (det folk ønsker seg). Det er disse to kreftene som styrer handlingene, og strukturerer samfunnslivet.
Det er et perspektiv som både foregriper og inspirerer studier av sosiale nettverk og spredningen av politiske ideer, og ikke bare analyser av sosiale bevegelser (streiker) eller politiske nettverk (valg) der individuelle beslutninger påvirker hverandre gjensidig. Tilsvarende kan dette perspektivet gi næring til å forske på spredning av innhold i medier og sosiale nettverk: Digitalt innhold, rask spredning av falske nyheter eller trender, fenomener som sosial etterligning og tilslutning til normer via internett, ved for eksempel å analysere hvordan adferd eller meninger sprer seg som «imitasjonsbølger». Men etterligning er ikke det samme som å gjenta noe: Ifølge Tarde drives etterligningen frem av nyskapning (nye ideer, innovasjon), som for eksempel i moteverdenen (ramme 1).
Les også: Å manipulere folkemengder: mellom påvirkning og politisk markedsføring 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
