Før olje og kull var produkter som sukker, tobakk, te og kaffe med på å forme imperier og disiplinere samfunn. Fra Det osmanske riket til den republikanske tyrkiske staten ble koffein – tilsynelatende en hverdagslig substans – en politisk, økonomisk og sosial byggestein i en moderne livsførsel.
Før kull, olje, mineraler og industrielle verdikjeder kom på banen, organiserte global geopolitikk seg lenge rundt en annen kategori ressurser, som var mer diskret og mer virkningsfull. Fra 1500- til 1800-tallet var storhandelens økonomi ikke begrenset til krydder, korn, slaver og tekstiler. Den ble dominert av avhengighetsskapende eller delvis avhengighetsskapende stoffer som tobakk, alkohol, sukker, opium, te og kaffe.
Disse varene har en egenskap verken ull, silke eller jern har: De er vanedannende – og garanterer en kontinuerlig etterspørsel. På grunn av sine vanedannende egenskaper, legger de grunnlaget for rente. Slik blir de finansielle bærebjelker, pådrivere for maritim makt og instrumenter for kolonial dominans.
Sukker: Atlanterhavets første verdiskapende maskin
Sukker demonstrerer dette i størst skala. I Nord-Europa gikk det fra å være luksus til å bli et masseprodukt med dertilhørende systemer som melasse, rom, slavehandel, forsikring, kreditt og havneøkonomi. Atlanterhavet på 1700-tallet var ikke bare erobringsområde, men et kretsløp av substanser. Sukker fungerte som en verdiskapende maskin. Det veide tungt i imperiale inntekter og i veksten av hele sektorer – og i en slik grad at estimater tilskriver sukkerhandelen et betydelig bidrag til britisk BNP i førindustriell tid. Denne sukkerbaserte økonomien gikk forut for karbonalderen og finansierte den delvis. Viktigst er at den etablerte en modell, det vil si et imperium som ikke bare var grunnlagt på kontroll av territorium, men kontroll over vaner.
Te: Et ordenspolitisk anliggende
Te er et annet, mer direkte politisk eksempel. I 1700-tallets England ble te et sentralt skatteobjekt. Staten forstod at den beste skatten er den som legges på en daglig nødvendighet. Avgiftene nådde ekstreme nivåer og utløste omfattende smugling. Da Commutation Act av 1784 plustelig reduserte teskatten, varr det en innrømmelse: Staten erkjente at den ikke kunne styre et marked der den kollektive avhengigheten var sterkere enn skatteloven. Te var ikke lenger bare en drikk, men et spørsmål om offentlig orden.
Les også: Mellom Øst og Vest: Tyrkias kulturelle kamp gjennom “hvite” og “brune” øyne 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
