Indonesia har nå begynt å håndheve en ny straffelov som erstatter et nederlandsk koloniregime som har vært i bruk i over 80 år. Myndighetene omtaler reformen som historisk, mens menneskerettighetsgrupper advarer mot svekket ytringsfrihet og privatliv.
Indonesia tok fredag i bruk sin nye straffelov, kjent som KUHP, og avslutter dermed bruken av et strafferettslig rammeverk fra kolonitiden. Loven har vært under arbeid i flere tiår og ble formelt vedtatt i 2022, etter en tre år lang overgangsperiode, rapporterer AP.
Landet har siden uavhengigheten i 1945 vært styrt av en straffelov utformet under nederlandsk styre. Denne har lenge blitt kritisert for å være utdatert og dårlig tilpasset indonesiske samfunnsforhold.
Et historisk brudd
Indonesiske myndigheter beskriver innføringen som et veiskille.
– Dette markerer slutten på kolonitidens straffelov og starten på et mer humant, moderne og rettferdig rettssystem forankret i indonesisk kultur, sa koordinerende justisminister Yusril Ihza Mahendra i en uttalelse fredag.
Han la til:
– Dette er et historisk øyeblikk for den indonesiske nasjonen.
Mahendra understreket at den gamle loven ikke lenger var relevant for et moderne Indonesia.
Omstridte bestemmelser
Den nye straffeloven kriminaliserer sex utenfor ekteskap med strafferamme på inntil ett år i fengsel. Samboerskap kan gi opptil seks måneders fengsel. Slike saker kan imidlertid bare etterforskes etter klage fra ektefelle, foreldre eller barn.
Myndighetene sier dette skal hindre vilkårlig bruk av loven, også overfor turister. Menneskerettighetsorganisasjoner er likevel skeptiske.
Les også: Indonesias langvarige kamp mot islamismen 🔒
Human Rights Watch har advart om at moralbestemmelsene kan føre til inngrep i privatlivet og selektiv håndheving.
Loven gjeninnfører også straff for å fornærme presidenten, visepresidenten, statlige institusjoner og landets nasjonale ideologi. Strafferammen er inntil tre år i fengsel, og saker må anmeldes av presidenten selv.
Viseminister for justis Edward Hiariej sier det er utarbeidet strenge retningslinjer for å skille kritikk fra straffbar fornærmelse. Kritikere mener likevel at ytringsfriheten står i fare.
Frykt for maktmisbruk
Amnesty Internationals Indonesia-leder Usman Hamid kaller loven et alvorlig tilbakeslag.
– Denne vidtrekkende straffeloven vil skape nye hindringer for ytringsfriheten og kriminalisere fredelig og legitim protest, sa Hamid.
Loven viderefører også streng blasfemilovgivning, med fengselsstraff på inntil fem år for avvik fra de seks offisielt anerkjente religionenes lære. Forbudet mot kommunistisk ideologi beholdes, med straffer på opptil ti år.
Endret syn på straff
Samtidig inneholder loven elementer som får ros. Den åpner for flere alternative straffereaksjoner, som samfunnsstraff og tilsyn, og gir dommere større rom for skjønn.
Institutt for strafferettsreform mener dette kan redusere overfylte fengsler. Også dødsstraffen beholdes, men med en prøvetid på ti år, der straffen kan omgjøres ved god oppførsel.
– Dette er et første, men viktig skritt mot å avskaffe dødsstraff i Indonesia, sa instituttleder Erasmus Napitupulu.
Indonesias nye president: Generalen med en mørk fortid og autoritære trekk 🔒
