Over 21 000 mennesker er arrestert, og mer enn 1 200 er henrettet så langt i år, ifølge en ny FN-rapport. Kvinner, journalister og minoriteter rammes hardest.
FNs granskningskommisjon rettet torsdag kraftig kritikk mot Iran for omfattende overgrep og massearrestasjoner etter landets 12 dager lange krig med Israel i juni, skriver France 24. Ifølge kommisjonen er mer enn 21 000 personer pågrepet, og menneskerettighetssituasjonen er dramatisk forverret.
Mener sivilsamfunnet knebles
Sara Hossain, leder for FNs uavhengige granskningskommisjon for Iran, sa at myndighetene har strammet grepet om sivilsamfunnet etter Israels luftangrep på iransk territorium.
– Vi har dokumentert en ytterligere forverring av menneskerettighetssituasjonen i Iran. Myndighetenes reaksjon på krigen har innsnevret ytringsrommet, undergravd rettssikkerheten og svekket respekten for retten til liv, sa Hossain.
Hun opplyste at de arresterte omfatter advokater, journalister, menneskerettighetsforkjempere og vanlige brukere av sosiale medier som delte innhold om krigen.
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
Flere henrettelser og forfølgelse av minoriteter
Iran har ifølge FN allerede gjennomført mer enn 1 200 henrettelser i 2025 – flere enn i hele 2024, som allerede var det høyeste tallet på ti år.
– Det finnes sterke indikasjoner på at iranske myndigheter fortsetter å bruke dødsstraff på måter som strider mot internasjonal rett, sa Hossain.
Hun la til at undertrykkelsen av etniske og religiøse minoriteter har økt. Over 330 kurdere og mange arabere er arrestert, og hundretusener av afghanske migranter er deportert. Medlemmer av baha’i-troen er blitt stemplet som «zionistiske spioner» og fratatt eiendom.
Pressefriheten under angrep – også i utlandet
FN-rapporten beskriver også en systematisk kampanje mot uavhengige journalister. Myndighetene deaktiverer SIM-kort og overvåker pressefolk, både i Iran og i eksil.
– Vi har mottatt informasjon om at over 45 journalister i sju land har mottatt troverdige trusler som følge av sin dekning av Iran, sa Hossain, som fordømte truslene som brudd på ytringsfriheten.
Hun påpekte at mønsteret følger en kjent linje: myndighetene svarer på protester og kritikk med brutal undertrykking.
Bakgrunn: Lang tradisjon for hardhendt maktbruk
Iran har de siste tiårene slått hardt ned på opprør, blant annet studentopprøret i 1999, den grønne bevegelsen i 2009 og protestene etter Mahsa Aminis død i 2022.
– Undertrykkende lover og tiltak fortsetter å frata kvinner og jenter deres grunnleggende rettigheter, sa Hossain.
FN-rapporten kritiserer også Israel for luftangrep mot Evin-fengselet i Teheran, der sivile bygninger ble truffet. Ifølge kommisjonen hadde bygningene ingen militær betydning, og angrepet kan ha vært bevisst.
