27. november, 2025

Europa vil bygge egen etterretning i verdensrommet – finske ICEYE får nøkkelrolle

Share

Det finske selskapet ICEYE beskrives som sentralt i Europas plan om å bli mindre avhengig av amerikansk satellittdata.

Etter USAs stans i deling av etterretning med Ukraina i mars, øker presset på europeiske land for å bygge egne kapasiteter, melder Defense News.

Visepresident Joost Elstak i ICEYE sier til Defense News at Europa nå ser behovet for «egne øyne i rommet». Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har interessen økt kraftig, men USAs pause i deling av satellittdata tidligere i år gjorde det tydelig hvor sårbar Europa er.

– Kan ikke stole på én eneste kilde

Ifølge Elstak viste utviklingen i Ukraina at Europa må ha uavhengige systemer.

– Det viktigste dette beviste, er at du trenger egne kapasiteter og et sterkt samarbeid. Du kan ikke stole på én enkelt aktør, hvem det enn måtte være, sa han.

En tidligere undersøkelse fra Defense News viste at rombasert overvåking var det området der Europa sto lengst unna selvstendighet. Ekspertene mente det ville ta fem til ti år å bygge opp pålitelig kapasitet.

Europeiske land i kø for å kjøpe satellitter

Siden USA stengte deler av informasjonsstrømmen til Ukraina, har ICEYE signert avtaler med Polen, Portugal, Nederland og Finland. Alle skal ha egne satellitter innen tolv måneder, og flere er ventet i bane før 2028.

ICEYE sendte opp den første satellitten for det nederlandske luftforsvaret bare fire måneder etter kontraktsignering. Ifølge selskapet viser det at Europa kan få på plass egen kapasitet raskere enn mange trodde.

– Det er innen rekkevidde, sier Elstak.

ICEYE har levert radarbilder til Ukraina siden 2022, også under USAs pause i deling av data. Erfaringene fra krigen har gjort at selskapet har tilpasset sine tjenester til militære behov.

Les også: Ukrainas Starlink-avhengighet: Satellitter og strategisk risiko

Bygger Europas største radarflåte

ICEYE har i dag mellom 20 og 30 operative satellitter. Radarteknologien gjør at de kan ta bilder uavhengig av vær og tid på døgnet, noe Elstak kaller selve grunnmuren i moderne rometterretning.

Gjennom selskapets «Missions»-program kan land kjøpe egne satellitter og drifte dem selv. Mellom fem og ti slike nasjonale satellitter er allerede i bane, og minst ti til femten skal skytes opp de neste to årene.

Prisen er betydelig lavere enn tidligere nasjonale systemer. Elstak viser til avtalen med Polen om tre satellitter – til en verdi på rundt 200 millioner euro (omtrent 2,3 milliarder kroner) – med opsjon på tre til. Til sammenligning kostet Tysklands forrige system rundt én milliard euro.

Raskere data til bakken

ICEYE utvikler også mobile «ISR-celler» – containerbaserte kontrollsentraler som kan gi styrker på bakken tilgang til satellittdata på få minutter. De første leveransene kommer i 2026.

Selskapet bygger nå fjerde generasjon satellitter med større antenner og høyere detaljnivå. Målet er kortere tid fra observasjon til beslutning.

– Kanskje et litt mindre pent bilde om en halv time er mer nyttig enn et perfekt bilde om en time, sier Elstak.

Planen på sikt er en flåte på over 100 satellitter som kan gi nytt bilde av hvilket som helst område i verden hvert tiende til femtende minutt.

Satellitter i høy hastighet

ICEYE kan produsere 25 satellitter i året og vil øke til 40 ved utgangen av 2026. Selskapet har nylig inngått samarbeid med Rheinmetall om produksjon i Tyskland.

De bruker i dag SpaceX til oppskytninger, men vurderer europeiske alternativer. Ifølge Elstak haster det for europeiske land å bygge opp egne romkapasiteter.

– Selv om krigen skulle stoppe, vet landene nå hva de må eie selv. Dette blir en del av militær doktrine i mange år fremover, sier han.

Stargate: Er kunstig intelligens nøkkelen til astropolitisk dominans?

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt