Kina og USA utfordrer Europas maktposisjon. For europeerne haster det med å gjenfinne viljen til politisk kamp.
Noen taler trer fram i historien både for sin umiddelbare kraft og sitt langsiktige omfang. Talen som den amerikanske visepresidenten James David Vance holdt for europeerne på den første dagen av Münchens sikkerhetskonferanse 14. februar, er en av dem. Med en sjelden åpenhet i internasjonale relasjoner markerer den et veiskille i forholdet mellom USA og Europa.
Ansett som provoserende av noen, oppkvikkende av andre, kan denne talen – kanskje – ha vekket det gamle kontinentet. Vil den bidra til å få Europa ut av sin strategiske dvaletilstand? Vil den la Europa sikre sitt forsvar på en mer ambisiøs og selvstendig måte, slik Donald Trump krever, i navnet «byrdefordeling»? Hvis det er tilfelle, vil dette varselsskuddet sette punktum for åtte tiår med blind tillit til den amerikanske allierte, og for tre tiår med lammende europeisk selvtilfredshet etter Den kalde krigens slutt.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
En ny transatlantisk pakt? Hvordan innvandringsreform kan redde alliansen
