Estland planlegger å bli en klar nettomottaker i EUs neste langtidsbudsjett
Ifølge finansminister Jürgen Ligi håper landet å få rundt 11 milliarder euro tilbake – om lag seks milliarder mer enn det betaler inn, melder den estiske allmennkringkasteren ERR.
Store forventninger til nytt EU-budsjett
Estland regner med å hente betydelige midler fra EUs kommende sjuårsbudsjett (2028–2034). På regjeringens pressetreff forklarte finansminister Jürgen Ligi at landet allerede er garantert rundt 6,5 milliarder euro (ca. 76 mrd. NOK).
I tillegg anslår regjeringen at Estland kan sikre seg ytterligere 4,4 milliarder euro (ca. 51 mrd. NOK) gjennom konkurransebaserte ordninger.
Totalt betyr det at regjeringen håper på rundt 11 milliarder euro (ca. 129 mrd. NOK) i støtte. Til sammenligning er Estlands beregnede innbetaling til budsjettet 4,8 milliarder euro (ca. 56 mrd. NOK).
To budsjettspor – og usikkerhet rundt konkurransefondene
EU-kommisjonens forslag deler budsjettet i fire hovedsøyler. De to første retter seg mot midler som deles direkte ut til medlemslandene, mens de øvrige finansierer utenrikspolitikk og EUs drift.
I første søyle ligger klassiske støtteordninger som landbruk, fiskeri, sammenhengspolitikk og indre sikkerhet. Den andre søylen består av konkurransebaserte fond – og det er her Estland satser tungt.
– Vi regner med å hente rundt 4,4 milliarder derfra, sa Ligi.
Les også: Russisk grensebåt med Wagner-flagg vekker reaksjoner i Estland
Fondene omfatter blant annet Horisont Europa, Erasmus+, CEF, AgoraEU og flere ordninger for innovasjon, kultur og samfunnsberedskap.
Rail Baltic, forsvar og digitalisering i fokus
Ved tildelingene fra den andre søylen vil Estland særlig fremme prosjekter med bred europeisk betydning.
– Vi har Rail Baltic i tankene, men også forsvarsindustrien, digital utvikling, ren industri, energiforbindelser, kritisk infrastruktur, forskning, innovasjon og studentutveksling. Alt dette er europeiske satsinger, ikke lokale prosjekter, sa Ligi.
Estland savner kompensasjon for grensebelastning
Finansministeren mener ett punkt mangler i budsjettforslaget: støtte til land som bærer sosiale og økonomiske kostnader ved å være yttergrense mot Russland.
Ligi ønsker også mer fleksibilitet i hvordan midlene kan brukes, samt at EU øker sin støtteandel over dagens foreslåtte 60 prosent.
Han støtter økningen av totalrammen til to billioner euro, men minner om at nettopayerne kan motsette seg et så høyt nivå.
– Summene er derfor ikke endelige, understreket han.
