Nye dokumenter knyttet til Epstein-saken setter søkelys på sikkerhetssamarbeid mellom afrikanske land og Israel. Spørsmålet er om kritikken bygger på fakta – eller politiske tolkninger.
Ringvirkningene av Epstein-affæren i Afrika reiser et følsomt spørsmål: hvorfor anskaffet Elfenbenskysten allerede i 2014 et israelsk overvåkingssystem? Selv om denne avtalen, tilrettelagt av den amerikanske forretningsmannen, i dag av mange kritikere fremstilles som starten på en autoritær utvikling, gir en nærmere gjennomgang av fakta et annet bilde. I realiteten var samarbeidet en del av myndighetenes strategi for å beskytte staten i møte med økende trusler – et teknisk samarbeid som Israel for øvrig aldri har lagt skjul på.
Sjeldent har en sak som den som involverer Jeffrey Epstein fått et så stort omfang, utløst så mange konsekvenser og skapt så sterk offentlig reaksjon. Politikere, selskaper og stater – nettverket som den amerikanske milliardæren bygget opp, har stadig vokst etter hvert som nye opplysninger har kommet frem, og har nå også nådd Afrika. Flere land på kontinentet er nevnt i dokumentene fra det amerikanske justisdepartementet, men så langt er ingen av navnene i materialet som ble offentliggjort i januar i fjor, formelt anklaget.
Likevel brukes omtalen av Elfenbenskystens kjøp av et israelsk overvåkingssystem i 2014 – blant rundt tre millioner dokumenter offentliggjort av amerikanske myndigheter – nå som et argument av kritikere av regjeringen. De hevder at landet har tatt en mer sikkerhetsorientert retning, med presidentvalget i 2025 som et foreløpig høydepunkt.
Les også: Epstein-fenomenet: der klassiske kriminologiteorier kommer til kort 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Epstein-fenomenet: der klassiske kriminologiteorier kommer til kort 🔒
