Ukrainske aktører har i årevis advart om at Europas øverste menneskerettighetstopp fungerte som en kanal til Kreml
Nye dokumenter i Jeffrey Epstein-saken viser nå at Thorbjørn Jagland tilbød å sette den dømte seksualforbryteren i kontakt med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, ifølge Euromaidan Press.
Nye dokumenter offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet viser at Thorbjørn Jagland i juni 2018 gikk med på å hjelpe Jeffrey Epstein med å få kontakt med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.
På det tidspunktet var Jagland generalsekretær i Europarådet, Europas øverste organ for menneskerettigheter. Epstein var en domfelt seksualforbryter som senere døde i varetekt i USA.
– Jeg tror du kan foreslå for Putin at Lavrov kan få innsyn ved å snakke med meg, skrev Epstein til Jagland i en e-post 24. juni 2018, ifølge dokumentene.
Tre uker senere møttes Donald Trump og Vladimir Putin i Helsinki.
Langvarige advarsler fra Ukraina
For ukrainske myndigheter og observatører er avsløringen lite overraskende. De har i flere år hevdet at Jagland presset systematisk for å normalisere Russlands posisjon i europeiske institusjoner, til tross for annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina.
– Dette var en målrettet politikk, sa Ukrainas daværende ambassadør til Europarådet, Dmytro Kuleba, tidligere om Jaglands linje.
Jagland var den fremste pådriveren for å gi Russland tilbake stemmeretten i Europarådets parlamentarikerforsamling, til tross for omfattende dokumenterte menneskerettighetsbrudd.
Les også: Epstein brukte Jagland som døråpner: – Jeg kan gi russerne innsikt i Trump
I 2019 ble Russland fullt reintegrert. Sju lands delegasjoner forlot salen i protest.
KGB-påstander vekkes til live
Epstein-dokumentene har også gitt nytt liv til gamle påstander om Jaglands forbindelser til sovjetisk etterretning.

Ifølge tidligere KGB-offiserer som hoppet av under den kalde krigen, skal Jagland ha vært registrert som en «konfidensiell kontakt» med kodenavn «Yuri» allerede på 1970-tallet. Jagland har alltid avvist dette og omtalt kontaktene som ordinær diplomatisk virksomhet.
Likevel viser dokumentene at kontakten med Epstein strakte seg over flere år. I e-poster omtaler Epstein Jagland som «en stor venn», og de møttes også privat i Strasbourg.
– Et mønster av russisk innflytelse
Ifølge dokumentene forekommer Russlands president Vladimir Putin over 1 000 ganger i Epsteins korrespondanse. Polen har nå åpnet en egen etterforskning av det statsminister Donald Tusk kaller:
– Den stadig mer sannsynlige muligheten for at russisk etterretning var med på å organisere denne operasjonen.
Tusk advarer om at dette kan bety at kompromitterende materiale brukes mot vestlige ledere også i dag.
– Dette er ikke bare historie. Det handler om Europas sikkerhet nå, sa han.
Jagland har på sin side uttalt til norske medier at han «tar sterk avstand» fra Epsteins private liv, og at kontakten var:
– En del av normal diplomatisk aktivitet.
Epstein-dokumentene reiser likevel nye og alvorlige spørsmål om hvordan russisk innflytelse kan ha virket innenfor Europas egne institusjoner – og til hvilken pris.
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒















