Flertallet på Stortinget, sammen med energi- og miljøkomiteen, nå går i mot elektrifiseringen av Melkøya. Dette er energirealisme som skaper forutsigbarhet og vil redde industri og forbrukere fra permanente høye strømregninger.
At partiet Rødt, ved Sofie Marhaug, viser en tydelig energirealisme på akkurat dette feltet er særdeles bra. Det er mye jeg er uenig med partiet i, men på akkurat her viser de en pragmatisme som omfatter en helhetlig forståelse som angår både næringslivet og sluttbrukeren.
Elektrifisering av Melkøya vil ikke bare koste enorme summer, men også føre til permanent dyr strøm i Nord-Norge, som vil ha negative konsekvenser for en rekke lokalsamfunn i landsdelen. Dette vil ikke bare ha direkte en negativ innvirkning på husstandene, men kan også bety kroken på døren for en rekke industriprosjekter, i tillegg til små og mellomstore bedrifter.
Energi en kritisk innsatsfaktor i så å si alle industrivarer, og kan derfor ansees som selve bærebjelken til en moderne økonomi, som igjen underbygger robustheten i samfunnet. Det er derfor essensielt at energipolitikken er forutsigbar og stabil, så en slik tverrpolitisk energirealisme er noe vi bør feire.
Meningsløs elektrifisering
Norges olje- og gassindustri er blant verdens reneste, og dens bidrag til verdens CO2-utslipp er mikroskopisk i en global kontekst. Behovet for å elektrifisere norsk sokkel er derfor ikke bare sterkt overdrevet, men også svært dyrt. Det blir meningsløs symbolpolitikk.
Les også: Norge som energinasjon: Fra industribygging til geopolitisk naivitet 🔒
En potensiell elektrifisering av Melkøya er ikke bare et pengesluk, men den skaper også flere svake punkter i kraftinfrastrukturen som forbinder fastlandet til sjøen. Det blir flere kritiske punkter som potensielt kan være sårbare for sabotasje fra ikke-vennlige aktører, så det vil kreve konstant vedlikehold og overvåking etter prosjektet i så fall er gjennomført.
Her det viktig å få med seg nærhetsprinsippet, som minimerer risikoen relatert til avstander og kritiske punkter. Jo flere angrepsvektorer som finnes i en gitt infrastruktur, desto større kostnad og flere tiltak må iverksettes for å overvåke og beskytte den. Når plattformen kan bruke gass lokalt for sine energibehov, i stedet for å hente strøm fra land, unngår man disse svakhetene fullstendig.
Energisikkerhet
Nord-Norge er geopolitisk viktig for energisikkerheten i både Norge og hele Europa. Norsk energi og energiinfrastruktur blir derfor bare viktigere og viktigere – ikke bare fra et nasjonalt, men også europeisk perspektiv. At et italiensk selskap skal ha solgt videoer fra overvåkingskameraer rettet mot Melkøya, slik det kommer frem av PST og politiets ferske gransking i Hammerfest, er et bevis på dette.
At det finnes stemmer der ute som mener at Nord-Norge nærmest fortjener høyere strømpriser, slik som vi har sett på starten av året, er sjokkerende. Noen fordeler bør både borgerne og industrien ha i dette langstrakte landet hvor mye av verdiskapningen skjer langt utenfor Oslo og ute i distriktene.
Det er befriende å se et flertall som har våknet opp og tar energirealismen på alvor, dette må Norge ha i den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i. Tiden med idealistiske og urealistiske målsettinger er over, og robustheten må styrkes.
