Krigen i Ukraina har innledet en ny æra innen krigføring, hvor droner får en mer og mer sentral plass. Utfordringene knyttet til utviklingen er astronomiske.
Droner, eller Ubemannede Luftfartøy (UAV), har vært en del av vår historie i over hundre år, og utviklet seg side om side med luftfarten gjennom det 20. århundret. Inn i det 21. århundre har vi vitnet til en markant teknologisk utvikling innenfor en rekke industrier, som på nesten alle måter har forbedret droners kapasiteter.
Denne utvikling kommer bare til å skyte fart i tiden fremover. Samtidig har tilgjengeligheten eksplodert, som gjør at så å si alle aktører tar dem i bruk. Droner kommer derfor til å bli viktigere og viktigere i alle mulige slags militære konflikter fremover.
Samtidig ligger drone-forsvarsteknologien langt etter drone-angrepsteknologien. Det koster også mye mer å forsvare seg mot droner enn å angripe med dem. Dette kommer til å skape store utfordringer fremover, inkludert for verdens mektigste stater. Vi har kun sett begynnelsen på utviklingen, dessverre.
Historie
De første dronene ble utviklet i Storbritannia og USA mot slutten av første verdenskrig. Britiske små, radiostyrte fly ble testet i 1917, mens amerikanerne eksperimenterte med det de kalte «Kettering Bug» i 1918. Selv om disse ga positive resultater, kom de for sent til å bli brukt operativt under krigen. I mellomkrigstiden fortsatte utviklingen og testingen av ubemannede fly. I 1935 produserte britene en rekke radiostyrte fly for bruk i treningsformål. Det antas at begrepet «drone» begynte å bli brukt på dette tidspunktet, inspirert av navnet på en av disse modellene, «DH.82B Queen Bee». Radiostyrte droner ble også produsert i USA hvor de ble brukt til måløvelser og trening.
Under Vietnamkrigen ble rekognoserings-UAV-er først utplassert i stor skala. Droner begynte også å bli brukt i en rekke nye roller, ofte som «agn» for å avsløre fiendens luftvern, men også for å levere missiler mot faste mål samt dropping av propaganda-brosjyrer under psykologiske operasjoner. Etter Vietnamkrigen begynte andre land utenfor Storbritannia og USA å utforske ubemannet luftteknologi. Nye modeller ble mer sofistikerte, med forbedret utholdenhet og muligheten til å opprettholde større høyder.
Droner dukket først opp i mediebildet under 1990-91 Gulfkrigen, men det var først i «Krigen mot terror» at droner ble ansett som en viktig faktor i krigføring. En rivende teknologisk utvikling, spesielt innenfor elektronikk og data, hadde funnet sted. Under nesten full autonomi, kunne droner nå fly på egenhånd og å henge høyt over slagmarken over lange tidsrom. Disse ble kontrollert av mennesker som satt trygt i kontorer på den andre siden av verden.
Utviklingen i elektronikk, optikk, og satellittkommunikasjon tillot nå droneoperatører å oppdage samt identifisere individer fra flere tusen meters høyde, for å så ta dem ut med presisjonsammunisjon med nøyaktighet ned til en kvadratmeter. En slik utvikling hadde vært utenkelig bare noen få år tidligere.
Teknologisk Nyvinning
I løpet av de siste femten årene, parallelt med utviklingen av smarttelefonteknologien, har vi sett en betydelig evolusjon innenfor mikrodata og digital optikk, samt økt batterikapasitet. Denne kombinasjonen har skapt en eksplosjon innenfor tilgjengeligheten av små elektriske kommersielle droner brukt til militære formål, som er egentlig ment for et sivilt kommersielt marked. Med andre ord, kan det nå kjøpes på det åpne markedet, for en relativt billig penge, små multi-rotor droner som har overraskende kapasiteter, med en rekke åpenlyse militære fordeler.
Disse ble øyeblikkelig tatt i bruk av alle stridende parter i konflikter rundt omkring i verden. Men det var først i 2022 i krigen i Ukraina – hvor de spektakulære kamphandlingene kunne streames direkte – at publikum og samfunnet generelt ble oppmerksomme på det enorme «dødelighetspotensialet» små kjøpesenterdroner kunne ha.
Bruken av kommersielle droner innenfor et militært rammeverk – spesielt taktisk på frontlinjen – har en unektelig fordel. Denne utviklingen påtvinger et skifte i militære taktikker og vil kreve en omskriving av militære manualer. Men i tillegg, kommer det til å skape et enormt marked for små kommersielle droner, samt et prekært behov for å utvikle av anti-dronevåpen samt andre mottiltak.
I dag har dronen, i sine mange formater, derfor inntatt en viktig og essensiell – om ikke dominerende – plass både på slagmarken og innenfor en lang rekke av militære assistanseoppdrag i krigføring. Vi står derfor ovenfor en situasjon hvor dronenes rolle i militære strategier vil stå stadig mer sentralt i nær fremtid.
Veien Fremover
Med stadig nye teknologiske nyvinninger, lover fremtiden til militære droner både enestående evner og komplekse etiske hensyn. I tillegg, står vi også ovenfor en demokratisering av tilgangen til droneteknologi hvor mindre stater og ikke-statlige aktører, terrororganisasjoner inkludert, også vil kunne bygge og bruke en stadig mer kompleks droneteknologi, som stadig ble mer tilgjengelig på det åpne markedet.
En av de viktigste trendene i fremtiden for militære droner er utviklingen av autonome systemer. Mens nåværende droner ofte krever at menneskelige operatører tar viktige beslutninger, vil fremtidige iterasjoner sannsynligvis ha økt autonomi og kunstig intelligens. Denne utviklingen vil gjøre det mulig for droner å utføre et bredt spekter av oppgaver uten menneskelig innblanding – fra rekognosering og overvåking til målidentifikasjon og engasjement. Autonome droner har potensialet til å øke militær effektivitet ved å redusere responstidene og minimere menneskelige feil.
Videre vil fremtidige militære droner sannsynligvis inkludere banebrytende teknologier som svermintelligens. «Svermedroner» opererer i samarbeid og utnytter en kollektiv intelligens for å tilpasse seg dynamiske miljøer og oppnå mål mer effektivt. Ved å koordinere handlinger i sanntid, vil svermedroner kunne overvelde motstandere og utføre komplekse manøvrer som ville være upraktiske for individuelle enheter. Evnen til å distribuere svermer av droner gir taktiske fordeler, men også nye utfordringer innenfor kommando og kontroll.
Videre vil fremskritt innen miniatyrisering og energieffektivitet også forme fremtiden til militære droner. Mindre, mer smidige droner kan navigere i urbane miljøer og utføre oppdrag med større diskresjon og presisjon. I tillegg utvider forbedringer i batteriteknologi og alternative strømkilder dronenes utholdenhet og rekkevidde, noe som muliggjør langvarige oppdrag i avsidesliggende eller fiendtlige områder. Disse utviklingene forbedrer den operasjonelle fleksibiliteten og allsidigheten til militære droneflåter.
Spredningen av militære droner fører imidlertid også til betydelige etiske og juridiske bekymringer. Etter hvert som autonome systemer blir mer utbredt, kommer spørsmål om ansvarlighet, beslutningsalgoritmer, og risikoen for utilsiktede konsekvenser i forgrunnen. Det å kunne sikre at droner overholder internasjonale lover og etiske standarder vil være avgjørende for å redusere potensialet for misbruk og sivile tap..
Angrep vs. forsvar
Dessverre utvikler forsvars- og anti-droneteknologien seg langt saktere enn droneteknologien selv. Selv om mottiltak eksisterer, er de ofte ekstremt kostbare og krever et stort logistikkapparat for å kunne fungere på et tilfredsstillende operasjonelt nivå 24/7. Dette kan føre til store utfordringer fremover og vi har kun sett begynnelsen av utviklingen.
Under et møte med kompetente aktører innenfor det amerikanske Forsvarsdepartementet som undertegnede hadde i 2020, ble det uttrykt en forståelse for at anti-droneteknologien ligger minst fem år etter den generelle droneteknologien, og at kostnadene knyttet til forsvar var astronomiske. Dette mens logistikkutfordringene var ganske enkelt usammenlignbare. Med andre ord, situasjonen er langt fra rosenrød for dem som kommer til å måtte beskytte seg mot fremtidige droneangrep.
