Dollaren har falt 10 prosent siden nyttår – den svakeste årsstarten siden 1973, året da Bretton Woods-systemet ble oppløst.
Den amerikanske dollaren har hatt sin svakeste start på et nytt år på over fem tiår. Ifølge Financial Times har dollaren falt med 10 prosent hittil i 2025 – den største nedgangen siden 1973, da dollaren sluttet å være knyttet til gull under Bretton Woods-systemet.
U.S. Dollar Index (DXY) lå mandag rundt 97,2 – det laveste nivået siden februar 2022. Fallet skyldes en kombinasjon av økt usikkerhet rundt pengepolitikken, voksende budsjettunderskudd og uavklarte handelstiltak.
Økende underskudd og uro rundt sentralbanken svekker tilliten
Fallet sammenfaller med at Senatet forbereder seg på å vedta president Donald Trumps omfattende og omdiskuterte skattepakke, kjent som «One, Big, Beautiful Bill». Reformen, som har blitt endret en rekke ganger, vil gi store skattekutt, men ventes også å øke underskuddet med flere billioner dollar (over titusenvis av milliarder kroner) det neste tiåret.
Den foreslåtte lovpakken er anslått å legge 3,3 billioner dollar (rundt 35 500 milliarder NOK) til den føderale gjelden, noe som har forsterket investoruroen og svekket tilliten til amerikanske statsfinanser. Kombinert med forventninger om rentekutt og økt politisk press på sentralbanken, har dette bidratt til det historiske fallet i dollaren.
Finansmarkedene reagerer på en kombinasjon av faktorer: usikkerhet rundt USAs statsgjeld, manglende tillit til pengepolitikken, og uro rundt den føderale sentralbankens uavhengighet. Disse elementene har bidratt til at investorer trekker seg ut av dollaren og søker tryggere eller mer stabile alternativer.
Les også: Den nye erobringens tidsalder: USAs merkantilistiske gjenoppvåkning
Samtidig har den såkalte VIX-indeksen, som måler markedsvolatilitet, steget jevnt i takt med økende uro. Selv om nivået ikke har nådd krisenivå, signaliserer utviklingen økt nervøsitet blant investorer.
Trump ønsker å fjerne sentralbanksjefen
Uroen rundt pengepolitikken har økt ytterligere etter at Trump flere ganger har uttrykt ønske om å fjerne sentralbanksjef Jerome Powell. Dette har skapt bekymring for at sentralbankens uavhengighet kan bli svekket.
Trumps kritikk av Federal Reserve har lenge vært kjent, men signalene om en mulig utskifting av Powell har blitt tolket som et politisk press mot en institusjon som tradisjonelt skal operere uavhengig av Det hvite hus.
Trumps handelsrevolusjon
I april innførte Trump «gjensidige» tollsatser, der hvert land får toll basert på hvordan USA blir behandlet av dem. Dette ensidige grepet har skapt usikkerhet i verdenshandelen, og bidratt til press på dollaren som global reservevaluta.
Store multinasjonale selskaper med inntekter i USA ser nå redusert avkastning når dollaroverskudd konverteres til svakere valutaer. Den svake dollaren gir på kort sikt økt konkurransekraft for amerikansk eksport, men gir samtidig uro i markedet.
Ifølge Financial Times er kombinasjonen av et svekket budsjett, ustabil pengepolitikk og økt geopolitisk spenning med på å forsterke dollarfallet – som for mange investorer minner om en ny økonomisk usikkerhetsperiode.
På den geopolitiske siden har våpenhvilen mellom Israel og Iran inntil videre holdt, noe som har dempet etterspørselen etter tryggere valutaer. Dette, kombinert med forventninger om lavere renter, har svekket dollaren ytterligere mot andre valutaer. Mandag nådde den amerikanske valutaen sitt svakeste nivå mot britiske pund på nesten fire år og mot sveitserfrancen på over ti år.
Trumps økonomiske sjokkterapi: Bevisst reset av statsgjeld? 🔒
