Irans politiske landskap står overfor en usikker fremtid etter president Ebrahim Raisis plutselige død i en helikopterulykke.
I en kronikk publisert i Foreign Policy av Jack Detsch, en reporter med fokus på Pentagon og nasjonal sikkerhet, detaljeres den dramatiske hendelsen der Irans president Ebrahim Raisi omkom i en helikopterulykke. Denne hendelsen kaster ikke bare Iran, men også hele Midtøsten-regionen inn i en ny fase av usikkerhet.
Raisis død avslutter en periode i iransk politikk som var preget av en hard linje og en økende trussel om regional krig. Presidentens politiske retning hadde vært sterkt konservativ både innenriks- og i sosialpolitikken, og posisjonerte Iran som en klar antagonist til USA i regionen. Under hans ledelse økte Iran anrikelsen av uran betydelig og satte forhandlinger om den fellesomfattende handlingsplanen for Irans atomprogram på vent, etter at USA trakk seg fra avtalen i 2018.
Videre styrket Iran sitt militære og politiske forhold til Russland ved omfattende eksport av selvmordsdroner og artilleri til krigen i Ukraina, og økte angrepene fra regionale militser mot både USA og Israel. Bare en måned før sin død, beordret Raisi et omfattende drone- og rakettangrep mot Israel, som forsterket spenningene i regionen.
Les også: Iran øker intervensjonene i utlandet
Som Detsch påpeker, mener eksperter som Behnam Ben Taleblu fra tenketanken Foundation for Defense of Democracies at selv uten Raisi vil ikke Irans strategi endres vesentlig, ettersom den allerede er godt etablert blant landets politiske og religiøse ledere. Denne faste strategien har tillatt Iran å fortsette sin aggressive politikk, inkludert direkte angrep mot USA og Israel, både gjennom stedfortredergrupper og direkte militære aksjoner.
I henhold til Irans konstitusjon, vil visepresident Mohammad Mokhber trolig lede regjeringen inntil nye valg kan utlyses, noe som kan føre til ytterligere politisk omveltning. Detsch fremhever David Des Roches’ kommentarer, en professor ved National Defense University, som påpeker at Raisis død åpner opp for muligheten for et maktvakuum i toppen av det iranske lederskapet, med et begrenset antall åpenbare etterfølgere til den 85 år gamle øverste lederen Ayatollah Ali Khamenei.
Dette maktvakuumet kan potensielt gi Irans Revolusjonsgarde (IRGC), som kontrollerer store deler av landets økonomi, en anledning til å styrke sin stilling. Omveltningen kan dermed ikke bare påvirke Irans interne politikk, men også landets internasjonale relasjoner og rolle i regionale konflikter, som kan føre til både politiske og militære konsekvenser for hele Midtøsten, konkluderer Detsch.
Kynisk spill: Kinas diplomatiske sjonglering mellom Iran og Israel 🔒
