Gjennomsyret av kriminalitet har alpebyen mistet både glansen og sjarmen. Et stort antall innbyggere og bedrifter forlater Grenoble.
Et slapt rosaskjær, grågrønne toner, bleknede okerfarger: Grenoble er utvilsomt en by i utvannede pasteller. Og til alle fire himmelretninger skyter de hvitaktige kjeglene opp – fjellene: Chartreuse, Vercors, Belledonne.
Dette er verken helt Frankrike eller ennå Argentina; det er et land som ligger midt imellom den alpine savannen og de sovjetiske stivhetene i de gamle østblokk-byene. Det er alt dette og ingenting på én gang. Et mirakel av ymse slag der støpte gesimser fra 1800-tallet står side om side med hastig spikrede kryssfinérplater: en eske fylt av skrammel som en kjempe har veltet utover bordet – og latt ligge, for trett til å rydde opp i alt rotet.
Det forunderlige er at denne storbyen med over 450 000 innbyggere kan forveksles med en søvnig småby av småeiere, tilfeldig plassert i en fjellkrok. Folk driver gatelangs – men på halvt liv. På toppen av bygningene holder svarte silhuetter evig vakt: utkikkene som passer på virksomheten som brer seg foran parkeringsplassene. Følelsen av fattigdom er skremmende; byen har latt seg gli ned i den økonomiske avgrunn og drar innbyggerne med seg. Det finnes få butikker og enda mindre luksus; bare en Lacoste-forretning klarer å overleve i det øde sentrum: Den er full av unge pushere som forsyner seg med joggedresser fra krokodillemerket.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
