Den amerikanske staten har kjøpt 10 prosent av aksjene i Intel for 8,9 milliarder dollar (ca. 96 mrd. NOK).
President Donald Trump kaller det «en stor seier for Amerika», men oppkjøpet markerer også en ny kurs der myndighetene tar sterkere kontroll over private selskaper. Dette melder CNBC.
Uvanlig grep i amerikansk politikk
At staten tar en eierandel i et privat selskap er svært sjeldent i USA, hvor tradisjonen er å regulere, men ikke eie. Når det har skjedd tidligere, har det stort sett vært under kriser – som under finanskrisen i 2008–2009 da myndighetene reddet AIG og General Motors.
Det gjør det ekstra oppsiktsvekkende at dette nå skjer under en republikansk president, et parti som vanligvis går imot statlig eierskap i næringslivet.
10 prosent eierandel
Ifølge handelsminister Howard Lutnick ble avtalen offentliggjort fredag. Staten kjøper 433,3 millioner aksjer til 20,47 dollar per stykk, en rabatt mot markedsprisen. Investeringen løftes fram som et symbol på en ny industriell politikk.
Trump skrev på Truth Social at staten «ikke har betalt noe» for aksjene, som nå har en verdi på rundt 11 milliarder dollar (ca. 118 mrd. NOK).
– Dette er en stor avtale for Amerika, og også en stor avtale for Intel, sa presidenten.
Av de 8,9 milliarder dollarene kommer 5,7 milliarder fra tidligere tildelte midler under CHIPS Act, mens 3,2 milliarder er hentet fra andre programmer for sikker chip-produksjon.
Ingen styrerepresentasjon
Intel understreker at staten ikke får noen plass i selskapets styre eller andre styringsrettigheter.
– Som det eneste selskapet som driver ledende chip-forskning og -produksjon i USA, er Intel dypt forpliktet til å sikre at verdens mest avanserte teknologi er amerikanskprodusert, sa konsernsjef Lip-Bu Tan i en pressemelding.
Les også: Trump krever at Intels toppsjef går av på grunn av Kina-koblinger
Avtalen gir myndighetene rett til å kjøpe ytterligere fem prosent av aksjene dersom Intel mister kontrollen over sin fabrikkvirksomhet.
Trump: – En god avtale
President Trump uttalte tidligere fredag at han ønsket seg en eierandel på rundt 10 prosent.
– De har gått med på det, og jeg mener det er en god avtale for dem, sa han til pressen i Det hvite hus.
Lutnick har tidligere argumentert for at staten bør få en eierandel i bytte mot CHIPS-midler gjennom CHIPS Act:
– Vi skal levere pengene, og vi får aksjer tilbake, sa han på CNBC denne uken.
Hva er CHIPS Act?
CHIPS and Science Act, ofte kalt CHIPS Act, ble vedtatt i USA i 2022 for å styrke landets egen produksjon av mikrochips. Loven gir statsstøtte og subsidier til selskaper som bygger databrikkefabrikker i USA, for å gjøre landet mindre avhengig av leveranser fra Asia.
Intel i presset posisjon
Intel er den eneste amerikanske produsenten av avanserte brikker, men ligger teknologisk bak Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC), som lager brikker for blant andre Apple, Nvidia og Qualcomm.
Selskapet bygges nye fabrikker i Ohio – kalt «Silisiumhjertet» – men anlegget er nå utsatt til 2030. I juli advarte ledelsen om at det ikke lenger vil komme «blankosjekker» til utbyggingen.
Samtidig har Intel fått nye investorer. Tidligere i uken kunngjorde SoftBank en investering på 2 milliarder dollar (ca. 21,5 mrd. NOK), tilsvarende rundt to prosent av selskapet.
Hvordan Polen ble nøkkelen til Europas suverenitet innen halvledere
