Bangladesh har satt seg et mål om 3 000 MW solenergi på hustak innen utgangen av desember. En ny rapport advarer om at tidsplanen er urealistisk.
Stor satsing – liten fremgang
Mellom 2008 og juni 2025 har Bangladesh kun klart å installere 245 MW solkraft på hustak. For å nå 3 000 MW på under seks måneder må tempoet økes mer enn tolv ganger, skriver bne IntelliNews.
– En så rask utbygging har knapt noen parallell i landets energisektor. Det vil kreve en koordinering, ressurser og kapasitet som kanskje ikke finnes, skriver IEEFA (Institute for Energy Economics and Financial Analysis) i rapporten.
En annen utfordring er at mange av byggene som er utpekt til solanlegg – kontorer, skoler, sykehus og moskeer – samlet har et strømbehov på under 1 500 MW. Dermed er det umulig å nå målet innen dagens rammer for nettilknytning.
Flaskehalser og manglende kapasitet
Shafiqul Alam, energianalytiker i IEEFA, peker på at tidsplanen heller ikke stemmer med virkeligheten.
– Prosessene med finansiering, anbud, vurdering av bud og selve installasjonen tar normalt mange måneder. Uten en kraftig forenkling blir en forlengelse av fristen uunngåelig, sier han.
Bangladesh har dessuten bare 15–20 selskaper med den tekniske kompetansen som trengs for slike prosjekter. Ifølge rapporten har de ikke kapasitet til å levere 3 000 MW på så kort tid, særlig når prosjektene er spredt utover mange steder.
Les også: Kampen om Bangladesh’ fremtid i høygir 🔒
Risiko i ulike modeller
Myndighetene har valgt to modeller: statlige kontorer skal finansieres direkte (CAPEX), mens sykehus og skoler skal få anlegg gjennom private investorer (OPEX).
Ifølge IEEFA har begge modeller svakheter. CAPEX kan gi raskere utbygging, men er sårbar for dårlige utbyggere og svakt vedlikehold. OPEX gir bedre kvalitet, men lavere besparelser og mindre interesse fra selskaper, særlig i distriktene der strømbrudd er vanlig.
Behov for realisme
IEEFA peker på naboland som har lyktes bedre. India har allerede passert 18 000 MW solkraft på hustak, Sri Lanka fikk fart på utbyggingen gjennom lån fra multilaterale banker, mens Pakistan brukte høye strømpriser som insentiv.
Bangladesh har på sin side fortsatt et kraftsystem som nesten utelukkende er basert på fossil energi. Sol på hustak omtales som «lavthengende frukt», men uten bedre planlegging kan satsingen ende som en tapt mulighet.
– Ambisjonen er modig, men uten reformer, finansiering og kapasitetsbygging vil målet på 3 000 MW innen desember 2025 neppe bli nådd, konkluderer rapporten.
