Med nær 90 prosent av stemmene sikret president Alassane Ouattara seg en fjerde periode ved makten. Valget preges av lav deltakelse, utelukkede rivaler og et politisk landskap som mange beskriver som stramt kontrollert.
Med 89,77 prosent av stemmene, ifølge valgkommisjonens foreløpige tall, har den 83 år gamle presidenten sikret seg fire nye år ved makten. Men seieren kommer med en bismak: Lav valgdeltakelse og fravær av reell opposisjon kaster tvil over legitimiteten, skriver Le Monde.
– Dette er et valg uten spenning, sa en lokal observatør. – Folk gikk ikke til urnene fordi resultatet virket avgjort på forhånd.
Flere av landets mest kjente opposisjonsledere, som Tidjane Thiam og tidligere president Laurent Gbagbo, ble nektet å stille. Ifølge myndighetene skyldtes det juridiske forhold, men opposisjonen kalte det et «valgrøveri».
Et liv preget av makt og rivalisering
Ouattara ble statsminister allerede i 1990 under landets første president, Félix Houphouët-Boigny. Etter hans død i 1993 ble Ouattara selv utsatt for diskriminering gjennom begrepet «ivoirité», som krevde at bare personer med to ivorianske foreldre kunne stille til valg.
– Folk i nord så hans ekskludering som en fornærmelse. For Alassane ble det en drivkraft, fortalte en av hans nære medarbeidere.
Les også: Er Guinea i ferd med å gli inn i et økonomisk autoritært styre?
Etter et kupp i 1999 dro Ouattara til Washington, der han ble visedirektør i Det internasjonale pengefondet (IMF). Hans engelskkunnskaper og nettverk gjorde ham til en internasjonalt orientert leder med tette bånd til USA.
Fra borgerkrig til stabilitet
Da Ouattara til slutt vant presidentvalget i 2010 etter en blodig konflikt med Laurent Gbagbo, hadde mer enn 3 000 mennesker mistet livet. Han ble internasjonalt anerkjent som landets rettmessige leder, støttet av FN og Frankrike.
Siden 2011 har han styrt Elfenbenskysten med et rykte for økonomisk vekst, men også for etnisk favorisering og undertrykkelse av opposisjon. Han lovet forsoning, men oppnådde den aldri helt.
Et politisk farvel – eller ikke?
På papiret er dette Ouattaras siste periode. Han har overlevd og overgått sine rivaler – både Henri Konan Bédié, som døde i 2023, og Gbagbo, som nylig varslet sin politiske pensjonering.
– Dette er skumringen for Alassane Ouattaras styre og for hele generasjonen av Houphouët-Boignys arvinger, sa sosiolog Francis Akindès. – Nå må den neste generasjonen finne en ny måte å drive politikk på.
Selv sier Ouattara at han er «gammel og sliten», og vil bruke mer tid med familie og barnebarn. Likevel spekuleres det i om han vil forsøke å føre sin yngre bror, landets forsvarsminister, inn som arvtaker.
CFA-franc: Anker for finansiell stabilitet eller kolonial lenke?
