Midt i en kaotisk sikkerhetssituasjon forsøker stormaktene å redde det som kan reddes i regionen. Men Pakistan og Afghanistan er fanget i et samspill der mistillit, hevn og pressmidler dominerer.
Moderne afghansk-pakistanske relasjoner, som nå er preget av spenning, gikk inn i en fase med «tvunget samarbeid» etter opptrappingen av Kashmir-krisen (april–mai 2025). Krisen viste at Pakistan kan motstå indisk press så lenge stabiliteten langs den vestlige grensen mot Afghanistan opprettholdes. Til tross for Islamabads offisielle erklæringer om taktisk suksess er balansen i regionen fortsatt skjør – særlig dersom Kabul og New Delhi skulle knytte tettere bånd.
Pakistans forebyggende tiltak
Som svar tar de pakistanske myndighetene i bruk forebyggende tiltak for å motvirke indisk innflytelse. Et nøkkelgrep var utenriksminister Ishaq Dars kunngjøring 30. mai 2025 om å oppgradere den afghanske Taliban-representantens diplomatiske status til ambassadør. Tiltaket var formelt ment å styrke de bilaterale båndene, men gjenspeiler i realiteten Pakistans ønske om å sikre «ryggen» dersom spenningen med New Delhi tiltar.
Kinesisk mekling
En tilleggsfaktor for stabilitet har vært Kinas mekling. 21. mai 2025 arrangerte Beijing et uformelt trilateralt møte mellom utenriksministrene i Kina, Afghanistan og Pakistan under ledelse av Kinas utenriksminister Wang Yi. Formatet viser dels Beijings ønske om å beskytte den sårbare China-Pakistan Economic Corridor (CPEC), dels et mulig forsøk på å danne en ny regional akse – Beijing-Kabul-Islamabad – som geopolitisk motvekt til India.
Likevel er forholdet mellom Afghanistan og Pakistan sammensatt, og betydelige hindringer for samarbeid består.
TTPs aktivitet
Et av de mest påtrengende problemene er den radikale gruppen Tehrik-i-Taliban Pakistan (TTP), som ønsker å opprette en islamsk stat i Pakistan etter Taliban-modellen i Afghanistan. Ifølge ferske rapporter har gruppen etablert treningsleirer i de afghanske provinsene Kunar, Nangarhar, Khost og Paktika. TTP har tette bånd til al-Qaida, og ny informasjon tyder på koordinering med Islamsk stat i Khorasan-provinsen (ISKP), noe som øker trusselen for hele regionen.
Les også: En ny type realisme: Tilfellet SCO 🔒
I 2025 gjennomførte TTP rundt 80 terrorangrep i Pakistan med minst 218 drepte. Under Kashmir-eskaleringen økte gruppen angrepene mot pakistanske mål og utnyttet sårbarheten som oppstår i perioder med utenrikspolitisk press. Etter at 54 militante ble drept i Nord-Waziristan, opphørte angrepene – trolig som følge av en avtale med Kabul.
I denne sammenhengen uttalte informasjonsminister Attaullah Tarar at Islamabad mistenker India for å bruke stedfortrederstrukturer til å støtte TTP og destabilisere Pakistans vestgrense for å avlede oppmerksomheten fra Kashmir.
Endring i krigføringen
Konflikten mellom Afghanistan og Pakistan er i ferd med å utvikle seg til en modifisert stedfortrederkrig med bruk av ny teknologi. Ifølge Daily Mail ble Taliban-styrte kampdroner tidlig i juni 2025 brukt mot pakistanske grenseposisjoner.
Kilder opplyser at droneproduksjon er satt i gang på den tidligere amerikanske basen Camp Phoenix ved Kabul. I tillegg utvikles selvmordsdroner i Logar-provinsen på det som var en britisk SAS-base. Taliban-programmet støttes angivelig av teknikere fra Russland, Kina og Iran. Teknologien etterligner utenlandske modeller, blant annet amerikanske MQ-9 Reaper og iranske Shahed-136.
Balutsjistan-faktoren
Separatistbevegelsen i den pakistanske provinsen Balutsjistan, ledet av Balochistan Liberation Army (BLA), er fortsatt en stor destabiliserende faktor. Det siste året har BLA gjennomført om lag 150 angrep, blant annet tre profilerte hendelser fra mars til mai 2025: kapringen av Jaffar Express i Bolan-juvet, bombingen av en militær kolonne i Machh og sprengningen av en skolebuss i Khuzdar. Angrepene rammet sikkerhetsstyrker og transportinfrastruktur, særlig jernbanenettet, og avdekket Islamabads logistiske sårbarhet ved en eventuell storkonflikt.
Pakistanske myndigheter har offentlig anklaget både Taliban og India for å huse og støtte balutsjiske separatister, noe som har utløst nye diplomatiske spenninger. Kabul og New Delhi omtaler på sin side Pakistans opprørstiltak som «terrorhendelser». Destabiliseringen i Balutsjistan kan være et verktøy for eksterne aktører som ønsker å svekke Pakistans regionale posisjon.
Kashmir-Taliban
Ifølge russiske og indiske kilder har en ny væpnet gruppe, «Tehrik-e-Taliban Kashmir» (TTK), vært aktiv i Kashmir siden 1. juni 2025. Gruppen har som mål å oppnå full uavhengighet fra både India og Pakistan og innføring av sharialovgivning. Lederen er oppgitt som Maulana Maqbool Dar. Rapportene peker på støtte fra det afghanske Taliban, noe som kan skade ikke bare afghansk-pakistanske relasjoner, men også Talibans dialog med India og Kina. Økt TTK-aktivitet kan utløse en ny bølge av ustabilitet.
Migrasjonsfaktoren
Pakistans masseutvisning av afghanere er en annen kilde til spenning. I 2025 uttrykte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bekymring over den nye fasen av Pakistans «Illegal Foreigners Repatriation Plan», som tar sikte på å utvise nær 3 millioner afghanere. Bare i april 2025 ble over 80 000 afghanere deportert. IOM anslår at mer enn 2,4 millioner afghanere ble utvist i perioden 2023–2025. Dette kan forsterke sosiale spenninger og gi ekstremistgrupper som ISKP og al-Qaida grobunn for rekruttering.
Les også: Taliban 2.0: Ny æra eller gamle løgner? 🔒
Spesielt bekymringsfullt er en mulig flytting av deporterte til de nordlige afghanske provinsene, blant annet områdene langs Qush-Tepa-kanalen, der begrenset infrastruktur og tjenester vanskelig kan håndtere store tilstrømninger. Det øker belastningen på det humanitære apparatet og kan true stabiliteten i grenseområdene, også i Sentral-Asia.
Handelskrig
Analyse av Pakistans handelspolitikk overfor Afghanistan indikerer at grensestasjoner brukes som politisk pressmiddel. Grenseovergangen Torkham ble stengt flere ganger første halvår 2025, noe som direkte rammet handelsvolumet. Ifølge Pakistans utenriksdepartement oversteg den bilaterale handelen i 2024 1,6 milliarder USD, men hyppige stengninger fikk Kabul til å se seg om etter andre handelspartnere. Fra mars 2024 til mars 2025 nådde Afghanistans handel med India nær 900 millioner USD.
Økt handels- og transittspenning med Pakistan har derfor tvunget Afghanistan til å søke nye partnere. Viktige retninger er nå Sentral-Asia, Iran og India. Situasjonen har også satt søkelys på alternative transittprosjekter som omgår Pakistan, for eksempel den transiranske ruten via Chabahar. Dermed undergraver Pakistans kortsiktige handels- og transittpolitikk de langsiktige utsiktene til regional integrasjon mellom Sentral- og Sør-Asia.
Grensekryssende elver
Fraværet av en formell avtale om forvaltning av grensekryssende elver, særlig Kabul-elven, er en annen betydelig kilde til konflikt. Afghanistans planer om å bygge dammer oppstrøms – som Shahtoot og Kama – for vanning og kraftproduksjon vekker bekymring i Pakistan, som frykter redusert vannføring i tørre perioder. Islamabad ser prosjektene, som støttes økonomisk og teknisk av India, som en mulig pressfaktor. Kina har tatt til orde for en trilateral vanndialog mellom Afghanistan, Pakistan og Kina, men konkrete resultater mangler.
Til sammenligning inngikk Afghanistan og Usbekistan 1. mai 2025 en bilateralavtale om felles forvaltning av Amu Darya, og en tilsvarende avtale er undertegnet med Iran. Noe liknende finnes ennå ikke mellom Afghanistan og Pakistan.
Energi- og transportprosjekter i Sentral-Asia
Forhandlingene mellom Verdensbanken og hovedgiverne til CASA-1000-prosjektet skal være i sluttfasen. Byggingen på den afghanske delen ventes ferdig innen utgangen av 2026. Prosjektet skal overføre strøm fra Kirgisistan og Tadsjikistan til Afghanistan og Pakistan og styrke regionens energisikkerhet.
Parallelt fortsetter arbeidet med gassrørledningen Turkmenistan-Afghanistan-Pakistan-India (TAPI), som skal frakte naturgass fra Turkmenistan via Afghanistan og Pakistan til India. Offisielle kilder opplyser at de første tre kilometerne av rørledningen allerede er lagt på afghansk territorium.
Les også: I skyggen av Moskva-terroren: Sentral-Asias økte rolle i global jihadisme
Vedvarende spenning mellom Islamabad og Kabul utgjør likevel en direkte risiko for begge prosjektene. Pakistanske tjenestemenn frykter at Afghanistan vil bruke sin rolle i grenseoverskridende infrastruktur som politisk pressmiddel. Slike scenarier svekker planleggingen og tilliten til regionale samarbeidsmekanismer.
Disse faktorene påvirker også utviklingsutsiktene for den trans-afghanske transportkorridoren. Stengning av viktige grenseoverganger, masseutvisning av afghanere fra Pakistan og periodiske terrorangrep i grenseområder og Balutsjistan skaper et klima av ustabilitet som kan hindre fremdriften. På kort sikt fremstår strekningen Termez–Kabul som mest realistisk, ettersom den er relativt stabil og teknisk gjennomførbar. Men så lenge spenningen mellom Pakistan og Afghanistan består, kan de sentralasiatiske statene i økende grad se den transiranske ruten via Chabahar som et mindre sårbart alternativ til indiske havner.
Konklusjon
Etter Talibans maktovertakelse beveger Afghanistan og Pakistan seg mot en «påtvunget» gjensidig forståelse under kinesisk mekling og med India som bakteppe. Samtidig øker trusselen fra TTP i allianse med ISKP, fremveksten av «Kashmir-Taliban» og oppblussende balutsjisk separatisme. Dette forsterker bilateral spenning og undergraver regional sikkerhet og forbindelsen til Sentral-Asia.
Forfattere:
Dr. Islomkhon Gafarov, PhD i statsvitenskap, leder for Senter for Afghanistan- og Sør-Asia-studier, Institute for Advanced International Studies (Tasjkent, Usbekistan)
Mr. Bositkhon Islamov, juniorforsker, Senter for Afghanistan- og Sør-Asia-studier, Institute for Advanced International Studies (Tasjkent, Usbekistan)
Pakistans mareritt: Taliban vender våpnene mot sin gamle allierte 🔒
